Arv til ektefelle

Ektefeller har arverett etter hverandre. Størrelsen på ektefellearven avhenger av hvilke andre arvinger avdøde ektefelle etterlater seg. For å foreta et arveoppgjør, må men først finne ut av hvilke verdier avdøde etterlater seg, og hvem som er arvinger. Ny arvelov som trådte i kraft 1. januar 2021, medførte ingen endringer i ektefellers arverett etter hverandre.

Hvilke verdier tilhørte avdøde?

Når den ene ektefellen dør, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger. Man må altså først finne ut hvilke verdier som tilhørte avdøde, og som skal fordeles.

Det er verdiene og gjelden på dødstidspunktet som danner grunnlaget for delingen. Dette gjelder likevel ikke dersom gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende ektefelles andel holdes utenfor arveoppgjøret.

Man må kartlegge om alle verdier er felleseieverdier, eller om noen av ektefellene har verdier som er særeie eller verdier som kan skjevdeles. Ved vanlig felleseie, vil formuen deles likt mellom avdøde og gjenlevende.

Skjevdeling og uskiftet bo

Skjevdeling er verdier som man enten hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave av andre enn ektefellen underveis i ekteskapet. Slike verdier kan skjevdeles for den som eide eller mottok disse.

Om gjenlevende ektefelle blir sittende i uskiftet bo, bortfaller skjevdelingsretten. Dette både hva gjelder skjevdelingsverdier for avdøde og gjenlevende. For en gjenlevende ektefelle som er forholdsvis ung, og kan tenkes å etablere seg på nytt, vil det da være en fordel økonomisk å ikke sitte i uskiftet bo, men skifte med arvingene med en gang for å sikre egne skjevdelingsmidler.

Særeie

Særeie må enten bestemmes med ektepakt eller av gavegiver. Da vil verdiene i sin helhet tilhøre den av ektefellene som eier særeiet. Man kan ikke sitte i uskiftet bo med særeiemidler, med mindre dette er bestemt av avdøde, typisk i en ektepakt.

Merk at særeieverdier som tilhører avdøde, likevel inngår i boet som skal fordeles mellom ektefelle og arvingene. Om ektefellen har rett til ¼ av verdiene, vil det også omfatte særeieverdier.

Uskiftet bo

Ektefeller uten barn og ektefeller med felles barn, har rett til å sitte i uskiftet bo. Om gjenlevende velger å sitte i uskiftet bo, får ikke ektefellen i tillegg ektefelelarv.

Har avdøde ektefelle særkullsbarn, kan altså ikke gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo, med mindre særkullsbarna samtykker til dette.

I mange tilfeller hadde ektefellene både felles barn og særkullsbarn. Gjenlevende kan da velge å skifte med avdødes særkullsbarn, men sitte i uskiftet bo med fellesbarna.

Samtykke til å sitte i uskiftet bo

Særkullsbarn kan både gi forhåndssamtykke til at gjenlevende blir sittende i uskiftet bo, eller gi dette i forbindelse med arveoppgjøret ved førstavdødes død. Dette kan være praktisk, særlig for at gjenlevende ektefelle får mulighet til å bli boende i felles bolig. Det kan settes betingelser for et slikt samtykke. Typisk at gjenlevende ektefelle plikter å skifte om boligen selges, at det ikke skal kunne tas opp pantesikkerhet i boligen, eller det kan gjøres tidsbegrenset. Betingelsene bør vurderes konkret. Man kan også lage en mer helhetlig løsning, hvor samtykke kombineres med testament fra gjenlevende. Dette slik at særkullsbarna som gir samtykke til uskifte, sikres andre verdier fra gjenlevende osv. etter lengstlevendes død.

Hvor mye arver ektefellen?

Dersom avdøde etterlater seg barn, vil ektefellearven være ¼ av arven etter avdøde. Dette selv om avdøde kun har særkullsbarn.

Dersom avdøde ikke har barn, men foreldre eller søsken i live, vil ektefellen arve halvparten. Dette er det mange som ikke er klar over, og tror at ektefellen arver alt. Om foreldre og søsken ikke er i live, arver imidlertid ektefellen alt.

Denne arveretten kan ikke reduseres i testament, med mindre den andre ektefellen har blitt gjort kjent med begrensningen.

Det er også en minstegrense for hva ektefellen arver. Denne minstearven kan ikke begrenses i testament. Der hvor avdøde har barn, vil ektefellen uansett arve minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om dette er mer enn ¼. Hvor foreldre eller søsken er i love, er dette minstebeløpet 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne minstearven til ektefeller vil gå foran livsarvingenes pliktdelsarv. I mindre dødsbo, kan derfor ektefellen ende opp med å arve alt.

Testament

Ektefeller kan lage testament som endrer på arvelovens bestemmelser om arv. Man må da passe på at eventuelle livsarvingers pliktdelsarv etter loven blir ivaretatt. Ut over dette står ektefellene forholdsvis fritt til å bestemme andre løsninger for arveoppgjøret. Et testament kan gjerne kombineres med en ektepakt.