Skifteavtale

De fleste er klar over at det skal skje en deling av formuen når to ektefeller skal skilles. Dette kalles vanligvis for et skifteoppgjør eller et ektefelleskifte. Hovedregelen etter ekteskapsloven er at ektefellene skal dele verdiene likt, med mindre det foreligger ektepakter eller andre omstendigheter som gjør at lovens unntaksregler får anvendelse. Noe mer enn et utgangspunkt er dette likevel ikke; ektefellene står helt fritt til å avtale hvordan skiftet skal gjennomføres og hvordan formue og eiendeler skal fordeles i en skifteavtale.

Hovedregel – formfrihet

Ekteskapsloven § 65 regulerer ektefellenes adgang til å inngå avtaler om skifteoppgjøret – «skifteavtaler». Bestemmelsen angir at ektefellene står fritt til å avtale hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres, helt uavhengig av ekteskapslovens regler. Ektefellene kan altså velge å lage avvikende løsninger på samtlige spørsmål som oppstår under skifteoppgjøret, eller de kan velge en mellomløsning hvor ekteskapslovens regler får anvendelse på noe, mens det inngås egne avtaler for annet.

Det gjelder ingen formkrav for skifteavtaler. Dette i motsetning til avtaler som inngås under ekteskapet – ektepakter – som må følge strenge formkrav for å være gyldige. For skifteavtaler er det tilstrekkelig at partene er enige om hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres. Avtalen kan være muntlig eller skriftlig, men for ettertiden er det naturligvis mest hensiktsmessig at avtalen inngås skriftlig og signeres.

Det eneste kravet som stilles til skifteavtalene, er at de må være inngått med sikte på et aktuelt og forestående samlivsbrudd. Samlivsbruddet må derfor etterfølges av en faktisk separasjon eller skilsmisse. Dersom samlivet aldri brytes eller gjenopptas, vil avtalen miste sin gyldighet. Dersom ektefellene ønsker at avtalen fortsatt skal ha virkning, vil det være nødvendig å inngå avtalen etter reglene om ektepakter.

Innhold i skifteavtale

Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over hvilke temaer som bør inkluderes i en skifteavtale, da dette vil avhenge av hvilke verdier ektefellene eier. Noen ektefeller ønsker i tillegg å innlemme ikke-økonomiske bestemmelser i avtalen, for eksempel om felles barn.

Følgende temaer bør likevel alltid vurderes i en skifteavtale;

• Felles bolig: hva er verdien? Skal boligen selges eller skal den ene ektefellen kjøpe ut den andre?
• Felles gjeld: hva er resterende saldo? Skal gjelden innfris til banken eller følge eier av boligen?
• Fritidsbolig: hva er verdien? Selges eller beholdes av den ene ektefellen?
• Næringsvirksomhet: bør virksomheten verdsettes? Kan verdien deles eller er verdien utelukkende knyttet til ektefellen som person?
• Bankinnskudd, aksjer mv: skal verdien av dette deles eller beholdes av registrert eier?
• Kjøretøy: hva er verdien? Skal de selges eller overtas av en av ektefellene?
• Innbo og løsøre: hvordan skal dette fordeles? Loddtrekning eller salg?
• Et punkt om at ektefellene ikke har noe mer å kreve av hverandre i anledning skifteoppgjøret.

Merk at dette er hovedpunkter. Det må alltid vurderes konkret hva som bør med i en skifteavtale, basert på ektefellenes samlede formuer og ønsker for skifteoppgjøret.

Trenger du advokat?

Det er ikke et krav om at ektefellene bruker advokat når de inngår en skifteavtale. Basert på erfaring anbefaler vi imidlertid alltid at ektefellene investerer i noen timer juridisk rådgivning under skifteoppgjøret – enten hver for seg eller sammen. Advokatene i Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring med å løse kompliserte skifteoppgjør, både i og utenfor domstolene. Kontakt oss for en vurdering av din sak.