Konkurskarantene

Som bostyrer i konkursbo møter jeg ofte skyldnere som frykter å bli ilagt konkurskarantene nærmest automatisk. En del frykter også at dette vil fungere som en form for yrkesforbud. Andre har knapt hørt om konkurskarantene. Disse blir gjerne overrasket når de forstår at de kanskje ikke kan kaste seg ut i nok et forretningsprosjekt etter å ha lagt en serie med konkurser bak seg.

Nedenfor gis det en omtale av hovedpunktene i reglene om konkurskarantene – hva er det, hvem kan få det, hvorfor gis det og hva er følgene.

 

Hva er konkurskarantene?

Reglene om konkurskarantene finner vi i konkursloven § 142. Bestemmelsen åpner for at du kan bli satt i konkurskarantene på to alternative grunnlag, dersom du er under konkursbehandling:

a)      Det er skjellig grunn til å mistenke skyldneren for en straffbar handling i forbindelse med den virksomheten som har vært drevet eller i forbindelse med selve konkursen, eller

b)     Skyldneren må på grunn av uforsvarlig forretningsførsel anses uskikket til å stifte nytt selskap eller påta seg verv som leder eller medlem av styret eller som daglig leder av et                                         selskap med begrenset ansvar, typisk et aksjeselskap.

Ut fra en totalvurdering skal det ikke fremstå som urimelig å sette skyldneren i karantene.

 

Hvem kan ilegges konkurskarantene?

Konkursloven benytter begrepet skyldneren. Er det et foretak som er gått konkurs vil skyldneren gjerne være styrets leder eller et styremedlem, eller daglig leder. Men også den som går konkurs med sitt personlige bo kan ilegges karantene.

Et aksjeselskap må alltid ha minst ett styremedlem. Det er imidlertid ikke krav til å ansette noen daglig leder. I forhold til karantenespørsmålet er det realitetene som teller. En person som ikke har vært registrert i Brønnøysundregistrene som styremedlem/daglig leder kan ilegges karantene dersom hun har hatt reell innflytelse i selskapet. Samme prinsipp innebærer at også et varamedlem til styret kan ilegges karantene. Det forutsettes at vedkommende i et aktuelt tidsrom faktisk har fungert som styremedlem. Avgjørende er om vedkommende har deltatt i styremøter og vært med på de beslutninger og vedtak som styret har fattet.

 

Nærmere om vilkårene for å ilegge konkurskarantene                                                    

Det ene hovedalternativet er som nevnt at det er såkalt skjellig grunn til  å mistenke skyldneren for en straffbar handling. Med dette menes at det er mer enn 50 % sannsynlig at vedkommende har begått en straffbar handling. En slik sannsynlighetsovervekt er langt fra tilstrekkelig til å dømme skyldneren i en straffesak. Da kreves det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte er skyldig. I tall menes et  sted mellom 90 % og 100 % sikkerhet.

Det antatt straffbare forholdet kan enten være begått under driften av virksomheten eller under bobehandlingen. Eksempel på det første kan gjerne være:

           omfattende brudd på reglene om regnskapsførsel og bokføring

           drift for kreditors regning

           ulovlige uttak fra selskapet i strid med aksjelovens regler.

Mer sjeldent er det at karantene begrunnes i forhold som har funnet sted etter konkursåpning. I disse tilfellene vil bounndragelse ofte være et grunnlag. Det innebærer at skyldneren aktivt har gjemt unna verdier for bostyrer eller unnlatt å opplyse om verdier. Et element kan også være manglende oppfyllelse av skyldnerens lovbestemte plikt til å bistå bostyrer. Dette omfatter blant annet å:

         bidra med opplysninger om virksomheten og dens økonomiske forhold;

          gi opplysninger om eiendeler og gjeld;

          fremskaffe relevant dokumentasjon som regnskaper, kontrakter, mv.

Det alternative vilkåret for karantene er at skyldneren på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte nytt selskap eller påta seg verv som leder eller medlem av styret eller som daglig leder av et selskap. Dette grunnlaget er mer skjønnsmessig og benyttes nok vesentlig sjeldnere enn alternativ a).

Med uforsvarlig forretningsførsel siktes gjerne til at man

·         har innlatt seg på forretninger med en urimelig høy risiko i forhold til bedriftens økonomi;

·         gjennomgående har vist en manglende evne eller vilje til å overholde de reglene som gjelder for  virksomheten, som løpende bokføring, innsending av skattemelding og årsoppgjør,
          innsending av terminoppgaver for skatt og avgift eller andre mer spesifikke vilkår for den aktuelle type virksomhet som har vært drevet.

 

Hvem beslutter at skyldneren skal settes i karantene, og hvordan skjer det?

Det er tingretten som fatter beslutningen om at skyldneren skal settes i karantene. Beslutningen treffes ved kjennelse, som kan påankes til lagmannsretten.

Tingretten treffer normalt bare beslutning om karantene etter anbefaling fra bostyrer, som sender en skriftlig melding til retten med kopi til skyldneren. Skyldneren skal samtidig varsles om sin rett til å kreve muntlige forhandlinger i tingretten. Dette innebærer at partene møtes i retten, og at skyldneren får anledning til å tale sin sak – med eller uten advokatbistand. Kostnadene til advokat må han i så fall dekke av egen lomme.

Retten kan behandle saken uten muntlige forhandlinger dersom verken skyldneren eller boet ønsker å være til stede. Boet er for øvrig ikke automatisk part i saken, men både boet og påtalemyndigheten har rett til å opptre som part.

 

Hva er følgene av å bli ilagt konkurskarantene?

Skyldnere som blir satt i konkurskarantene kan ikke stifte nytt selskap eller påta seg verv som styreleder/-medlem eller daglig leder. Dette gjelder først og fremst der man formelt sett blir registrert i Foretaksregisteret med et slikt verv. Forbudet gjelder også om man reelt utøver slik myndighet uten å være registrert i Foretaksregisteret.

 

Hvor lenge varer konkurskarantenen? 

Karantenen varer i to år fra dato for konkursåpning. Det betyr at bostyrer ikke bør vente for lenge med å foreslå karantene. Den effektive karanteneperioden kan ellers bli svært kort.

Tingretten kan bestemme at karantenen først skal gjelde fra det tidspunktet retten avsier sin kjennelse. Dette kan være praktisk der skyldneren har stiftet et nytt selskap eller påtatt seg et nytt styreverv etter konkursåpning, men før kjennelsen om karantene blir avsagt.       

 

Hvorfor har vi konkurskarantene?

 

Å kunne drive næringsvirksomhet gjennom et selskap med begrenset ansvar er svært gunstig. Driver du for eksempel et aksjeselskap er du som hovedregel kun ansvarlig overfor kreditorene  med den aksjekapitalen du har tilført selskapet. Dette til forskjell fra et ansvarlig selskap, der du er ansvarlig med alle dine personlige verdier. For å begrense risikoen for at noen misbruker fordelen ved å drive et selskap med begrenset ansvar, er det viktig at slikt misbruk får en reaksjon.

En bostyrer i et konkursbo kan riktig nok anmelde personer i selskapets ledelse til politiet om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Erfaringsvis henlegges som oftest slike saker,  av kapasitetsmessige årsaker eller lignende, slik at det bare er et fåtall som får en reaksjon av å bryte loven. Konkurskarantene er ikke en erstatning for straff, men har forhåpentlig en viss avskrekkende effekt.

Hvem settes i konkurskarantene?

Konkurskarantene benyttes gjerne i de mer alvorlige tilfellene, det er ikke tilstrekkelig at regnskapene ikke er ajourført siste halvår og at siste årsregnskap ikke er innlevert før konkursen kommer.

Skyldnere som blir satt i karantene har gjerne gjentatte ganger startet et selskap, drevet en relativt kort periode der uforholdsmessig mye lønn er tatt ut, penger er lånt fra selskapet i strid med aksjelovens regler, varer er bestilt på kreditt og ikke betalt, skatter og avgifter er ikke gjort opp, regnskapene er ikke ført, eller lignende. Etter en konkurs, som ofte fremstår som planlagt, er vedkommende i gang med nytt selskap. Skyldneren kan da nyte nye fordeler av sine mer eller mindre planlagte lovbrudd. Kreditorene sitter igjen i det gamle selskapet, som regel uten å motta en krone i dekning.

Slike personer – såkalte konkursryttere – tilhører kjernen av dem som settes i karantene. For dem som i hvert fall utad ønsker å fremstå som lovlydige og ryddige har nok en konkurskarantene en viss avskrekkende effekt, og det oppleves nok som ubehagelig å settes i karantene. For de mer kyniske lovbryterne har en karantene liten praktisk betydning; de får gjerne en mer eller mindre uvitende person til å påta seg verv som styreleder, daglig leder etc på papiret, og så kan de sette i gang med et nytt foretak. Slik omgåelse av karanteneinstituttet kan riktig nok være straffbart, men heller ikke dette virker avskrekkende på alle.   
 

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale dersom du har spørsmål om konkurskarantene.