Koblingen mellom regningsarbeid og plunder og heft

Mange entreprenører sliter med å få betalt fra oppdragsgiverne etter utført regningsarbeid. Det samme gjelder krav om å få dekket tap som følge av plunder og heft. Entreprenørene tror ofte at så lenge arbeidet utføres etter reglene om regningsarbeid, spiller det ingen rolle hvilket arbeid som blir utført. Det er feil. 

Når vi får saker inn til vurdering, ser vi at entreprenørene generelt ikke er gode nok på å dokumentere og på den måten sikre bevis for kravene når arbeid skal utføres på regning. Det samme gjelder når entreprenørene krever dekket tap som følge av nedsatt produktivitet / plunder og heft.

Mange byggherrer utnytter dette bevisst til sin fordel og kommer først i sluttoppgjøret med sin innsigelse om at kostnadene er unødvendige og skyldes uforsvarlige forhold på entreprenørens side. Det er mange som har gått på store tap på grunn av dette.

Reglene innen entrepriseretten er samtidig i stadig utvikling, og vi ser i dag en klar kobling mellom reglene om regningsarbeid og plunder og heft. Det kan gjøre det enklere å få dekket slike krav. 

Høyesterett har gitt oss koblingen mellom regningsarbeid og plunder og heft

Tap som følge av plunder og heft har tradisjonelt vært vanskelige krav for entreprenørene å beskrive og få dekket. Men Høyesterett har i HAB dommen gitt oss en oppskrift på hvordan entreprenørene kan gå frem. Oppskriften sammen med koblingen opp mot reglene om regningsarbeid, er relativ enkel og er som følger:

1) Arbeid utført etter reglene om regningsarbeid

Skal arbeid utføres på regning, må entreprenøren dokumentere kostnadene ukentlig. Det vil si sende timelister og kopi av fakturaer og kvitteringer fra underentreprenører og leverandører til oppdragsgiveren for kontroll. Dette gjelder uavhengig av om det er inngått en NS kontrakt eller ikke. 

Poenget er ikke å få signatur på timelistene fra oppdragsgiver, selv om det også noen ganger er avtalt at skal skje. Det handler om å ha gitt oppdragsgiver mulighet til å følge med på kostnadene og med det påvirke kostnadene, og at entreprenørene sikrer seg tidsnære bevis på kostnadene. Da blir det vanskeligere for oppdragsgiverne etterpå å hevde at kostnadene ikke er reelle, eller ikke nødvendige.

2) Endringer, ofte utført på regning – dokumentasjonsplikten

Skal entreprenøren utføre endringsarbeid, må de sende varsel om at de anser arbeidet som en endring, og at de vil kreve tilleggsvederlag og fristforlengelse. Se mer om varslingsrutinene her. Det hjelper ikke at hovedjobben gjøres på regning. Det er fortsatt snakk om en endring, og da skal det sendes varsel. Det handler også her om at entreprenørene skal sikre tidsnære bevis på at de skal gjøre noe mer eller annet enn det som først var avtalt. På den måten kan entreprenørene i ettertid forklare hvorfor jobben er blitt dyrere enn de prisopplysningene de kan ha gitt tidligere, blant annet gjennom tilbudet og kontraktsummen. Husk at etter håndverkertjenesteloven, er det ikke nok å sende et varsel. Da må dere få på plass en avtale med forbruker om å utføre tilleggsarbeidet.

Er det ikke avtalt fastpris eller enhetspris på endringsarbeidet, skal arbeidet utføres etter reglene om regning. Da skal entreprenørene sende timelister, fakturaer og kvitteringer på kostnadene ukentlig, slik som nevnt i pkt. 1).

3) Tap som følge av nedsatt produktivitet, plunder og heft

Skal entreprenørene kreve erstattet tap som følge av nedsatt produktivitet, plunder og heft, forårsaket av oppdragsgiver, må de gjøre følgende:

a) Det må sendes særskilt varsel om krav på grunn av nedsatt produktivitet, plunder og heft

Entreprenørene må sende særskilt varsel om slikt krav. Dette gjelder uavhengig av hvilken kontrakt de har signert på. Det handler om å sikre tidsnære bevis på forholdet, som begrunner erstatningskravet. Det kan være en hindring, en endring, eller andre forstyrrelser som gjør at entreprenøren ikke får arbeidet 100% rasjonelt. Er det avtalt en NS kontraktene følger det av kontraktsvilkårene at entreprenørene skal varsle slike krav særskilt. Men, det må de altså gjøre uansett.

b) Beskriv forholdet, arbeidsoppgavene og det økonomiske tapet

I varselet må entreprenørene beskrive forholdet som reduserer produktiviteten, beskrive hvilke arbeidsoppgaver som blir påvirket, når og hvordan arbeidet blir påvirket, og til slutt angi slik ca. hvilket økonomisk tap dette påfører entreprenøren. Dette er en oppskrift vi kan lese rett ut av HAB Dommen til Høyesterett.

c) Beskriv konsekvensene “ukentlig”

Deretter må entreprenørene ukentlig sende en ny beskrivelse av «sist ukes plunder og heft», det vil si angi hvilke arbeider denne uken som er negativt påvirket av forholdet, hvordan det er blitt påvirket og hva det økonomiske tapet sist uke antas å være. Dette gjøres for å sikre tidsnærebevis på kostnadene.

4) Koblingen mellom regningsarbeid og plunder og heft

Så kommer vi til koblingen mellom reglene om regningsarbeid og reglene om plunder og heft.

Ofte skyldes nedsatte produktivitet at entreprenørene skal utføre et endringsarbeid. Det kan være at entreprenøren må legge om arbeidet, flytte arbeidere fra ett sted til et annet, gjøre arbeidsoppgavene i en mindre rasjonell rekkefølge etc. Det kan være snakk om konkrete endringer, eller mer diffuse oppgaver som å være bærehjelp for oppdragsgiver eller annet som det ikke er vanlig å se på som en ordinær endring. Skal endringsarbeidet honoreres etter reglene om regning, må entreprenørene sende dokumentasjon på kostnadene ukentlig, se pkt. a) ovenfor. Skal du i tillegg kreve erstattet tap som følge av nedsatt produktivitet, kan entreprenøren enkelt legge ved en redegjørelse for hvilke arbeidsoppgaver som er blitt påvirket sist uke, hvordan arbeidet blir påvirket og slik ca. hvilket økonomisk tap dette påfører entreprenøren.

Dersom du nå ser poenget med «ukentlig» dokumentasjon av kostnadene, og innfører det som fast rutine i alle prosjekter hvor du utfører arbeidet på regning, eller krever dekket tap som følge av nedsatt produktivitet, har du forstått noe viktig.

Vi vet at mange entreprenører opplever dette som meningsløs administrasjon. Men slik er det å drive som entreprenør i dag. Det er i første rekke de som klarer å innarbeide disse rutinene som unngår tap og tjener penger. Oppskriften er som nevnt beskrevet av Høyesterett i HAB dommen, og er ikke veldig komplisert. Les oppskriften tre ganger, så ser du hvor enkelt dette egentlig er.

Vi har selvsagt laget standard skjemaer også for dette.

Skal du inn i et prosjekt hvor du frykter at det kan bli forsinkelser, plunder og heft? Eller er du allerede i en slikt prosjekt og trenger en sparringpartner. Da kan du ta kontakt for en uforpliktende prat med oss.