Entreprise modeller og kontrakter

Regningsarbeid

Vi har tre prisformater innen entrepriseretten. 

  • Fastpris – det vil si at partene har avtalt en konkret pris på jobben byggherren skal betale for det beskrevne arbeidet.
  • Enhetspris – det vil si at entreprenøren får betalt en “fast pris” for hver enhet som leveres. Den endelige prisen regnes ut fra antall enheter som leveres ganget med enhetsprisen. 
  • Regningsarbeid – entreprenøren har da krav på dekning av faktiske og nødvendige kostnader med då gjøre jobben, samt et påslag.

Her vil vi kort presentere reglene rundt regningsarbeid. Det er mye fin-juss rundt det med regningsarbeid som vi ikke dekker i denne artikkelen. 

Regningsarbeid, det rettslige utgangspunkt

La oss ta utgangspunkt i det forhold at det er byggherren som ønsker at entreprenøren utfører et arbeid for byggherren. Det rett og rimelig at byggherren betaler de kostnadene entreprenøren får ved å utføre arbeidet. Entreprenøren bør i tillegg få dekket indirekte kostnader, typisk husleie, kostnader til bil, kopimaskin mm. Entreprenøren bør også få litt betalt for den risikoen entreprenøren har med tanke på eventuelle mangler. Til slutt bør entreprenøren få litt penger som fortjeneste for arbeidet. Dette er fornuftige tanker og kjernen i reglene om regningsarbeid: 

Entreprenøren har krav på dekning av faktiske og nødvendige kostnader med då gjøre jobben, og et påslag som skal dekke indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. 

Reglene om regningsarbeid kommer til anvendelse på alle jobber hvor det ikke er avtalt en annen prismodell. 

Entreprenøren må dokumentere kostnadene

For at entreprenøren skal ha rett på slik betaling, må entreprenøren først dokumentere kostnadene.

I mange entreprisekontrakter, herunder alle NS kontraktene er det krav om at kostnadene må dokumenteres ukentlig. Vi anbefaler at kostnadene dokumenteres ukentlig, selv om det ikke er avtalt. Slik sikrer du tidsnære bevis på kostnadene. Du gir også oppdragsgiver mulighet til å følge med på kostnadene og eventuelt påvirke kostnadene om ønskelig. Kostnadene bør i alle fall dokumenteres så hyppig at oppdragsgiveren har en reell mulighet til å kontrollere at kostnadene er reelle og nødvendige.

Kostnadene kan dokumenteres ved at det legges frem spesifiserte timelister, fakturaer fra underentreprenører og kvitteringer fra leverandører. Timelistene skal være så spesifisert at oppdragsgiver har reell mulighet til å vurdere om listene gir utrykk for reelle timer, og hvilket arbeid som er utført.

Det lurt å avtale ressursbruken i forkant, eksempelvis i en fremdriftsplan. Det forenkler den etterfølgende dokumentasjon av kostnadene ved at timelistene og fakturaene kan settes opp mot fremdriftsplanen. 

NS kontraktene bestemmer at dersom entreprenøren ikke dokumenterer sine kostnader “ukentlig” trenger ikke oppdragsgiver å betale mer enn det oppdragsgiveren “måtte forstå” at entreprenøren ville få av kostnader. 

Tekst hentet fra NS 8407: 

"30.3.1 Totalentreprenørens dokumentasjon av regningsarbeidene
Er ikke annet avtalt, skal totalentreprenøren hver uke sende byggherren spesifiserte oppgaver over påløpte kostnader, herunder for materialforbruk og forbruk av tid når det gjelder mannskap og maskiner. Totalentreprenøren kan, når det gjelder kostnader og tidsforbruk som skyldes forsinkelse eller svikt ved byggherrens ytelser, kreve at oppgavene ikke skal sendes oftere enn hver måned.
Dersom byggherren innen 14 dager etter mottak av oppgavene krever ytterligere dokumentasjon og nærmere spesifikasjon, skal totalentreprenøren gis en rimelig frist til å fremskaffe dette. Fristen skal ikke
være kortere enn 14 dager. Så vidt mulig skal byggherren konkretisere sitt krav. Dersom totalentreprenøren ikke leverer oppgaver i samsvar med første ledd, eller oversitter fristen i annet
ledd, har han bare krav på dekning av de utgifter byggherren måtte forstå at totalentreprenøren har hatt, med tillegg av påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
 

Koblingen mellom regningsarbeid og plunder og heft

Det med ukentlig dokumentasjon av kostnader, er også av betydning i forbindelse med krav knyttet til plunder og heft

 

Oppdragsgiver må kontrollere dokumentasjonen

Oppdragsgiver skal kontrollere dokumentasjonen som blir lagt frem. Har oppdragsgiver mottatt dokumentasjon på kostnadene og betalt fakturaen, kan ikke oppdragsgiver i etterkant hevde at arbeidet ikke er bestilt eller ikke utført. Oppdragsgiver kan uansett protestere på de totale kostnadene med den begrunnelse at de er unødvendig høye. Her er det mye fin-juss vi ikke kommer inn på her. 

Tekst hentet fra NS 8407: 

"30.3.2 Byggherrens kontroll
Byggherren skal kontrollere oppgavene innen 14 dager etter at de er mottatt. Tilleggsinformasjon skal kontrolleres innen 14 dager etter mottak. Dersom byggherren mener at oppgavene ikke stemmer med det som faktisk er utført eller levert, eller at de er basert på uriktige opplysninger, skal han varsle totalentreprenøren. 
Varsler ikke byggherren innen fristene i første ledd, legges oppgavene til grunn for oppgjøret. Byggherren er likevel ikke avskåret fra senere å påberope at oppgavene er uriktige som følge av forsett eller grov uaktsomhet, eller at de totale kostnadene er blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos totalentreprenøren."

 

Unødvendige kostnader, uforsvarlige forhold entreprenøren har ansvaret for

Dersom oppdragsgiver protesterer på kravet i ettertid, er det i utgangspunktet oppdragsgiver som må føre bevis for at kostnadene er “unødvendige”. Klarer oppdragsgiver å bevise at konkrete kostnader er “unødvendige”, vil kravene bli strøket. Klarer ikke oppdragsgiver å bevise at kostnadene er “unødvendige”, vil kravet likevel kunne bli redusert. Men da slik at entreprenøren innrømmes en betydelig margin. Også her er det en del fin-juss vi ikke går inn i her. 

 

“Ekstraordinært” dyrt snur bevisbyrden

Dersom de totale kostnaden blir ekstraordinært mye dyrere enn først antatt, har domstolene bestemt at da snus bevisbyrden. Det er da entreprenøren som må bevise at kostnadene har vært nødvendige. Klarer ikke entreprenøren å føre slikt bevis, blir kravet redusert.