Artikkel om veger

Langseth advokatfirma DA har i en årrekke hatt en nært samarbeid med idébladet Hytteliv og utarbeidet artikler med presentasjon av ulike juridiske problemstillinger som møter hytteeiere.

I motsetning til de fleste juridiske artikler, som har en teoretisk og generell form, beskriver våre artikler konkrete og praktiske problemstillinger med forslag til løsninger. Vi håper at våre bidrag kan inneholde interessante og nyttige råd for hyttefolket.

Om vegretter

Høsten 2016 leste Mona Vik, som er leder i Singlefoten veglag, i lokalavisen under kunngjøringer:

«Singlefoten fjellgren II – oppstart av reguleringsarbeid for inntil 14 fritidsboliger av høy standard.»

«Hmm…., det ser ut på kartet som om det nye feltet skal bruke vegen som vi har anlagt til feltet vårt, Birger», mumlet Mona.

«Den var dyr. Vi åtte hytteeiere betalte vel 1,3 mill. i 1989,» sukket Birger.

Det kunne umulig være riktig at de nye hytteeierne kunne ta vegen i bruk uten avtale med veglaget. De ble enige om at Mona skulle underrette kommunen og vise til at hytteeierne hadde bygget og finansiert vegen frem til feltet.

Men i flg. reguleringssjef Finn Stien var dette et privatrettslig spørsmål som kommunen ikke kunne ta stilling til. Han mente at de måtte ta opp dette med grunneier og initiativtaker til reguleringsplanen, Gubrand H. Avre.

På vegne av veglaget skrev Mona  e-post til Avre og ba om en tilbakemelding på hvordan han forholdt seg til vegen som var anlagt av hytteeierne i 1989. Avre besvarte e-posten slik:

«Jeg er innforstått med at dere har betalt og anlagt den fine vegen fra Pankrysset og inn til Singlefoten fjellgren I. Det virker likevel som dere fullstendig overser at jeg har bidratt vesentlig til prosjektet ved å gi dere gratis veggrunn. Jeg er en betydelig bidragsyter og dere kan selvsagt ikke stenge meg ute fra vegen.»

Mona kontaktet adv. Nils Avle som skrev til Avre og redegjorde for veglagets syn:

«Det fremgikk av kontrakten ved kjøp av hyttene i Singlefoten fjellgren 1 at kjøperne har plikt til å bygge og finansiere tilførselsveg fra avkjøring Pankrysset og frem til de enkelte tomtene iht. reguleringsplan for Singlefoten fjellgren.

Det ble ikke tatt noe forbehold fra grunneiers side om at han kunne koble hyttene som skal bygges i Singlefoten II til vegen.

Veganlegget (veglegeme) tilhører hytteeierne som også har eksklusiv disposisjonsrett til dette gjennom Singlefoten veglag. Alle avgjørelser er tatt at veglagets organer uten at grunneier har blandet seg inn i styre og stell eller tatt forbehold på annen måte».

Men Avre ga seg ikke:

«Vegen er anlagt over min tomt uten at jeg har krevd ei krone. Det sier seg selv at jeg må ha rettigheter til denne vegen når dere har fått bygge gratis på min tomt. En annen ting er at utvikling av Singlefoten hyttefelt II var kjent da hytteeierne kjøpte tomt. Hvis de mente at jeg ikke kunne videreføre vegen burde de ha informert meg om dette.

Hvordan løses denne saken?

Vi har flere dommer som går ut på når hytteeierne bygger veg uten grunneiers medvirkning eier hytteeierne veien eksklusivt. Grunneier kan ikke tildele vegrett til andre i kraft av at han er grunneier.

Mitt råd vil derfor i første omgang være å legge frem disse avgjørelsene for Avre. Jeg vil anta at veglaget står sterkt i spørsmålet om grunneier uten videre kan tildele vegrett til de «nye» hytteeierne.

Det er likevel viktig for veglaget å være klar over bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 16-2 hvor det bl.a. fremgår flg.:

«Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.»

Det vil si kommunestyret kan vedta ekspropriasjon av vegretter til hyttene i Singlefoten II fra og med tidspunktet for stadfestelse av reguleringsplanen.

Jeg understreker at samtykke til ekspropriasjon er gitt ved stadfestelse av reguleringsplanen slik at kommunen kan gjennomføre ekspropriasjon.

Ved ekspropriasjon har de som må avstå en rett krav på betaling for avståelsen (erstatning). Normalt vil en slik erstatning beløpe seg til en slags refusjon av andel av kostnadene til bygging av vegen.

Mona og veglaget bør innlede forhandlinger med grunneier Avre om størrelsen på en slik erstatning. Blir ikke partene enige må spørsmålet om beregning bringes inn for domstolene.

Jeg nevner for ordens skyld at vi også har en hjemmel for ekspropriasjon av vegrett i vegloven § 53. Denne bestemmelsen brukes i de tilfeller hvor det ikke foreligger en stadfestet reguleringsplan med direkte ekspropriasjonshjemmel.

Ekspropriasjon etter denne bestemmelsen beror på en konkret vurdering hvor fordelen for han som ønsker veg veies opp mot inngrepet for eier.