Hvilke plikter har jeg som styremedlem ved svak egenkapital i et aksjeselskap?

I de senere år har vi stadig oftere lest i pressen om styremedlemmer som blir dømt til erstatningsansvar på grunn av for svak egenkapital i aksjeselskaper. Men hva betyr egentlig dette?

Hva er egenkapital?

Når et aksjeselskap stiftes, skyter aksjonærene inn en aksjekapital. Etter stiftelsen er det denne aksjekapitalen som utgjør selskapets egenkapital. Det er disse pengene som utgjør selskapets risikokapital. Aksjonærene stiller i utgangspunktet ikke mer enn aksjekapitalen til rådighet.

La oss tenke oss at aksjeselskapet stiftes med NOK 100.000,- i aksjekapital. Da er egenkapitalen NOK 100.000,-.

I første driftsår har dette selskapet et negativt resultat på NOK 20.000,-. Ved utgangen av dette året er dermed egenkapitalen redusert med NOK 20.000,- til NOK 80.000,-.

Men i andre driftsår får selskapet et positivt resultat på NOK 100.000,-, og aksjonærene tar ikke ut utbytte. Da øker egenkapitalen til NOK 180.000,-.

Men i tredje driftsår får selskapet et negativt driftsresultat stort NOK 300.000,-. Da blir egenkapitalen negativ med NOK 120.000,-.

Hvorfor er det så strengt med denne egenkapitalen?

Så lenge egenkapitalen er positiv, er det aksjonærenes penger som man har som risikokapital. Når den er negativ, er aksjonærenes penger egentlig borte. Da er det kreditorenes penger man risikerer. Det er altså strengt fordi man da driver forretning for andres penger. Det er det man ofte kaller å drive for kreditorenes regning.

Når er egenkapitalen for svak?

Det følger av aksjeloven at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital ut fra risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. At en større virksomhet trenger større egenkapital for at den skal være forsvarlig, er lett å forstå. Risikoen ved virksomheten kan også variere veldig. En entreprenørvirksomhet som inngår kompliserte entreprisekontrakter på faste priser kan typisk ha høy risiko. Det skyldes for eksempel at en feilberegning i tilbudet, eller senere uforutsette forhold kan få store konsekvenser for resultatet i prosjektet. En virksomhet som kun selger timer og som fakturerer fortløpende etter medgått tid, vil ha mindre risiko.

Det er opplagt at egenkapitalen ikke er forsvarlig når den er negativ, men også tidligere enn dette kan den være uforsvarlig. Dette må vurderes konkret ut fra de momentene som er nevnt ovenfor.

Hvilke plikter ligger på styret?

Styret plikter for det første å sørge for at man har korrekte regnskaper slik at man er i stand til å følge egenkapitalutviklingen. Dersom det må antas at egenkapitalen ikke er forsvarlig, følger det av aksjeloven at styret straks skal behandle saken. Styret plikter deretter å kalle inn til generalforsamling for å foreslå tiltak. Egenkapitalen kan typisk styrkes ved en emisjon, for eksempel slik at dagens aksjonærer øker aksjekapitalen.

Hva risikerer styremedlemmene?

Dersom styret forsømmer sin plikt til å holde seg orientert om selskapets stilling ved korrekte regnskaper, eller dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, kan det enkelte styremedlem få et erstatningskrav mot seg fra dem som taper penger.

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeider jevnlig med saker om selskapsrett og ansvar etter aksjeloven