Har arbeidsgiveren din gått konkurs uten at du har fått utbetalt lønn eller feriepenger?

Dette er et problem mange ansatte opplever. For å sikre at du som arbeidstaker ikke står på bar bakke, kan man søke til  den statlige lønnsgarantiordningen som administreres av NAV.

Hva er lønnsgarantiordningen?

Lønnsgarantiordningen skal sørge for at arbeidstakere som mister jobben når en arbeidsgiver går konkurs, ikke blir stående uten lønn, feriepenger eller annet arbeidsvederlag man har krav på, som for eksempel overtidsbetaling og pensjon.

Hvordan søker jeg om lønn når arbeidsgiver er gått konkurs?

Når et selskap går konkurs, vil retten oppnevne en bostyrer. En av bostyrers oppgaver er å sørge for at ansatte i selskapet får informasjon om lønnsgarantiordningen. Dette gjøres vanligvis ved at det sendes et brev til hver ansatt med informasjon om at selskapet er konkurs, en oppsigelse av arbeidsforholdet og informasjon om hvordan man søker om lønnsgaranti, sammen med søknadsskjema.

For å søke om lønn, feriepenger og pensjon må du først og fremst sende bostyrer NAVs A-skjema. I skjemaet skriver du hva arbeidsgiver skylder deg (lønnskrav).

Det viktigste når man søker om lønn etter at en arbeidsgiver er gått konkurs, er å sørge for at kravet er tilstrekkelig sannsynliggjort. Det betyr at du må kunne bevise at arbeidsgiver skylder deg penger for arbeid du har utført eller som du skulle ha utført. Dette kan bevises for eksempel ved å legge frem arbeidskontrakt som viser stillingsprosent, arbeidstid og/eller avtalt lønn, lønnsslipper, vaktlister/ timelister eller samtaler mellom deg og arbeidsgiver.

Hva kan jeg søke om?

Lønnsgarantiordningen dekker blant annet forfalte krav på lønn, feriepenger og pensjon.

Kan jeg få dekket ubetalt lønn? Hvor mye lønn kan jeg kreve?

Lønn og pensjonsytelser kan dekkes for inntil seks måneder. Det kan være ulike grunner til å søke om ubetalt lønn. Du har alltid krav på lønn for det arbeidet du har utført. Ofte opplever vi også at ansatte kanskje ikke har fått jobbe like mye som det står i arbeidskontrakten at de skal. Selv om arbeidsgiveren din ikke har hatt arbeid å tilby deg, vil du fortsatt kunne kreve full lønn.

Det er imidlertid et tak på hvor mye lønn man kan kreve

Har jeg krav på lønn i oppsigelsestid ved konkurs?

Husk at selv om selskapet går konkurs, kan du likevel ha krav på lønn i oppsigelsestid. Lønn i oppsigelsestiden dekkes kun for en periode inntil én måned fra konkursåpning. Hvis konkurs blir åpnet 13.mai, betyr det at man kun vil kunne kreve lønn for oppsigelsestid frem til 13.juni. Hvis du ble sagt opp før konkursåpning, vil oppsigelsestiden kunne være lenger. Reglene kan være noe kompliserte, og derfor kan du alltid ta kontakt med bostyrer.

Har jeg krav på feriepenger?

Videre har du krav på å få utbetalt feriepenger som er opptjent i samme år som selskapet gikk konkurs og året før. Det vil si at hvis selskapet gikk konkurs i mai 2021, kan du søke om feriepenger fra januar 2021 og frem til mai 2021, i tillegg til feriepenger for 2020.

Kan jeg få dekket utgifter ved å begjære arbeidsgiver konkurs?

Vi blir ofte kontaktet av ansatte som ikke har fått utbetalt lønn eller feriepenger. I slike situasjoner er det en mulighet at du som arbeidstaker selv kan begjære arbeidsgiver konkurs. Dette kan du lese mer om her.

Dersom selskapet er begjært konkurs av deg, og du for eksempel har fått hjelp av en advokat til å utarbeide konkursbegjæringen, vil også «rimelige omkostninger» ved dette kunne dekkes.

Hva hvis jeg har jobbet et annet sted etter konkursåpningen?

Før et selskap går konkurs, vil mange ansatte ofte oppleve å ikke få utbetalt lønn. Det er derfor vanlig at flere har skaffet seg en ny jobb før selskapet går konkurs. Det er viktig å vite at du fortsatt kan ha krav på ubetalt lønn fra din tidligere arbeidsgiver som er konkurs.

Du har alltid krav på lønn for utført arbeid. I tillegg har du krav på lønn i oppsigelsestid, selv om du har fått nytt arbeid. Inntekten vil imidlertid bli trukket fra kravet ditt. Det betyr i praksis at du kun vil ha et krav mot tidligere arbeidsgiver som er konkurs, hvis du tjener mindre hos din nye arbeidsgiver.

Hvordan får jeg lønnen utbetalt?

Når søknadsskjema er fylt ut og lønnskravet er dokumentert, sender du dette til bostyrer. Bostyrer vil deretter vurdere kravet, og sende det videre til NAV. Dersom NAV aksepterer kravet, vil du få beskjed av bostyrer, som kort tid etter vil utbetale pengene til din konto etter fradrag for pliktige trekk.

Hvis NAV avslår lønnskravet ditt – helt eller delvis -, har du tre uker på å klage til NAV.

Når arbeidstaker ikke får utbetalt den lønn- og feriepengegodtgjørelsen han eller hun har krav på, vil lønnsgarantiordningen sikre at i alle fall deler av kravet dekkes, uavhengig av om det er midler i konkursboet eller ikke.

Lønnsgarantiordningen dekker imidlertid ikke alltid hele kravet til arbeidstaker. Det vil si at arbeidstaker står igjen med et restkrav i konkursboet. Denne artikkelen tar for seg dekningsmuligheten for arbeidstakers restkrav.

Prioriteter på krav i konkursbo

De ulike kravene som anmeldes i et konkursbo har forskjellig prioriteter. Når det er midler til fordeling blant kreditorene, vil de kravene med best prioritet dekkes fullt ut før de med lavere prioritet dekkes. Hvilke prioritet de forskjellige kravene har fremgår av dekningsloven kapittel 9.

Loven har delt opp kravene i følgende prioriteter:

• Massekrav: blant annet kostnader til bobehandlingen (boets forsikring, salær til bostyret, rettsgebyr, kostnader påført konkursrekvirenten med videre).
• Førsteprioritets krav: blant annet arbeidstakeres lønns- og feriepengekrav, med visse begrensninger.
• Andreprioritets krav: blant annet skyldig skatt, skyldig mva. med videre.
• Uprioriterte fordringer/alminnelige fordringer: alle krav som ikke dekkes etter prioritetene over, herunder arbeidstakers krav som ikke anses som et førsteprioritets krav grunnet begrensninger.
• Etterprioriterte krav: blant annet renter påløpt etter konkursåpning, tvangsmulkt med videre.

Arbeidstakeres førsteprioritets krav

Selv når arbeidstaker har fått dekket deler av sitt krav av lønnsgarantiordningen, kan det hende at det gjenstår en del av restkravet som anses som en førsteprioritet fordring i konkursboet.

Bakgrunnen for dette er at dekning av krav gjennom lønnsgarantiordningen følger av  lønnsgarantiloven, mens dekning av førsteprioritets krav i konkursboet følger av dekningsloven § 9-3. Lønnsgarantiloven og dekningsloven er ikke identiske, og det kan forekomme avvik.

Lønnsgarantiordningen dekker for det første kun krav i inntil en måned etter konkursåpning dagen. Denne begrensingen kan lede til at arbeidstaker ikke får utbetalt lønn- og feriepenger i hele sin oppsigelsestid. Den delen av oppsigelsestiden som ikke dekkes av lønnsgarantiordningen vil være et førsteprioritets krav i konkursboet. Hvordan oppsigelsestiden beregnes ved konkurs kan du lese om i artikkelen «Lønn oppsigelsestid konkurs». Fortrinnsretten er imidlertid begrenset til lønn i seks måneder, og annen inntekt som arbeidstaker har hatt i samme periode kommer til fradrag.

Lønnsgarantiordningen dekker for det andre kun feriepenger som er opptjent samme år eller året før fristdagen. Dekning av feriepengekrav er etter dekningslovens regler noe videre, og arbeidstakere kan i noen tilfeller få dekket eldre feriepengekrav enn etter lønnsgarantiloven.

Lønnsgarantiordningen er for det tredje begrenset til å dekke to ganger folketrygdens grunnbeløp. En slik begrensning følger ikke av dekningslovens regler.

Det er også andre avvik mellom de to lovene, men det ovennevnte synes å være de som går igjen i de fleste konkursboer. Du kan lese mer om lønnsgarantiordningen og hva du kan få dekket i denne artikkelen.

Ofte vil det være flere arbeidstakere som har direkte førsteprioritets krav i konkursboet, og hvis det ikke gis full dekning, vil arbeidstakernes divideutbetaling konkurrere med hverandre samt lønnsgarantiordningens regresskrav.

Arbeidstakeres uprioriterte krav – alminnelig fordring

Deler av arbeidstakers krav vil ikke falle inn under kategorien førsteprioritets krav, og vil derfor være et uprioritert krav. Det er sjeldent uprioriterte krav oppnår dekning.

Arbeidstakeres uprioriterte restkrav kan være:

• Lønn og feriepenger i oppsigelsestid utover lovbestemt eller tariffbestemt oppsigelsfrist.
• Lønn og feriepenger for arbeidstakere med minst 20 prosent eierandel i det konkursrammede selskapet, daglig leder eller styremedlem
• Lønn- og feriepenger som ligger for langt tilbake i tid at det anses som et prioritert krav
• Utlegg arbeidstaker har hatt i forbindelse med utførsel av sitt arbeid

Listen over er ikke uttømmende, men tar for seg de krav som ofte anmeldes.

Dokumentasjon for kravet

Arbeidstaker må dokumentere kravet uansett om det er tale om et prioritert eller uprioritert krav. Hvis kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert vil det heller ikke oppnå dividendeutbetaling i konkursboet.

Før behandlingen med konkursboet avsluttes vil bostyrer prøve alle fordringer som er anmeldt. Hvis bostyrer avviser hele eller deler av arbeidstakers restkrav i boet, skal arbeidstaker få beskjed om dette og gis mulighet til å grunngi kravet innen en fastsatt frist.

Ansatte i selskaper som går konkurs oppfordres til å melde krav i konkursboet. Godkjente krav på lønn og feriepenger vil bli dekket enten av Nav Lønnsgaranti eller av konkursboet som en prioritert fordring av første klasse.

Det er kun lønn i oppsigelsestiden iht. arbeidsmiljøloven som vil bli dekket, uansett hva som er avtalt. De som har vært ansatt i inntil fem år har en oppsigelsestid på en måned. Nav Lønnsgaranti dekker kun lønn i inntil en måned etter konkursåpning.

Lønnskrav eldre enn fire måneder før fristdagen og feriepenger eldre enn 24 måneder vil ikke bli dekket som en fordring av første klasse, men vil være en uprioritert fordring i konkursboet. Det er maksimalt to ganger folketrygdens grunnbeløp som kan dekkes (grunnbeløpet er pr. 1. mai 2021 kr 106 399) = kr 212 798,-.

Dersom konkursboet ikke har tilstrekkelig med midler for å kunne dekke alle lønnskrav, vil dette dekkes av Nav Lønnsgaranti. Nav Lønnsgaranti er en tapsgaranti, og inntekt ansatte har mottatt i oppsigelsestiden fra andre en konkursboet vil komme til fradrag. Det blir gjort fradrag på lønn og annet vederlag fra ny arbeidsgiver (inklusive lønn fra konkursboet), selvstendig næringsvirksomhet, dagpenger, sykepenger og andre ytelser fra Nav.

Annen inntekt i samme periode som du søker om dekning av konkursboet må oppgis på skjemaet til Nav Lønnsgaranti. Ansatte har selv en plikt til å oppgi annen inntekt, og straks melde seg som arbeidsledig og søke nytt arbeid for at lønnskravet skal bli behandlet av konkursboet. Ansatte med mer enn 20 % eierandel i selskapet kan ikke søke dekket lønn eller feriepenger gjennom Nav Lønnsgaranti. Disses lønnskrav må rettes direkte til konkursboet.

For å forenkle behandlingen av lønnskrav må et skjema (A) fylles ut, helst for en måned av gangen. Skjema og informasjon finnes på Navs hjemmesider under lønnsgarantiordningen.

Det understrekes at det er du som må dokumentere kravet ditt. Konkursboet vurderer det fremsatte kravet og du oppfordres til å vedlegge all tilgjengelig dokumentasjon – herunder arbeidsavtale, lønnslipper, signerte timelister mv.