Nærmere om de forskjellige selskapsformene

Hva er forskjellen på de ulike selskapsformene?

Et viktig spørsmål du må ta stilling til er hvilken type selskap du skal opprette. Hver selskapstype har forskjellige egenskaper, og det er fordeler og ulemper ved dem som du bør være klar over.

Noen enkle spørsmål kan være med på å avklare hvilken form du bør satse på:

  • Starter du bedrift alene, eller sammen med noen?
  • Krever satsingen store investeringer?
  • Trenger du kapital utenfra?

Enkeltpersonforetak

Dette innebærer at du som eier og innehaver av foretaket er ansvarlig for bedriftens økonomiske og juridiske forpliktelser, uten krav til egenkapital.

Du skatter av overskudd i bedriften som om det var din ”lønn”, og får fradrag for underskudd i virksomheten i din personlige selvangivelse det året underskudd oppstår.

Du bestemmer helt fritt hva du vil gjøre med pengene i bedriften, men kan gå personlig konkurs.

Du får bare 65% sykepenger opptil seks ganger folketrygdens Grunnbeløp etter 16 sykedager.

Du har ikke rett til arbeidsledighetstrygd dersom du må legge ned bedriften.

Ansvarlig selskap (ANS)

Selskapsformen innebærer at to eller flere driver en virksomhet sammen (ikke ektefeller). Deltakerne er da solidarisk ansvarlig for alle selskapets forpliktelser. Det er ikke krav til egenkapital.

Reglene om sykepenger og fradrag er de samme som for enkeltpersonforetak, se ovenfor.

Delt ansvar (DA)

Selskapsformen innebærer at to eller flere driver en virksomhet sammen (ikke ektefeller). Det er Ikke krav til egenkapital.

Deltaker er ansvarlig for selskapets forpliktelser begrenset til sin eierandel, f.eks. 50 %.

Reglene om sykepenger og fradrag er de samme som for enkeltpersonforetak, se ovenfor.

Aksjeselskap (AS)

Selskapsformen innebærer krav til egenkapital på minst 30.000 kroner ( fra 2012) ved oppstart. Eiers ansvar er begrenset til aksjekapital.

Ansatte (inkl. eiere) kan ta ut lønn. Selskapet må betale arbeidsgiveravgift, og de ansatte vil ha krav på sykepenger og arbeidsledighetstrygd.

Underskudd i selskapet utlignes mot senere års overskudd.

Det er flere formelle regler enn de andre selskapsformene, inkl. krav til revisor og innsendingsplikt for regnskapet til Foretaksregisteret.

Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF)

Dette er et aksjeselskap som er registrert i et annet land, men det driver virksomhet (avdeling) i Norge. Selskapsformen følger delvis reglene for aksjeselskaper.

Det er ikke krav til innbetaling av aksjekapital etter norske regler og en trenger vanligvis ikke revisor (avhengig av omsetning mv., se regnskapsplikt).

Det er innsendingsplikt for regnskapet til det norske Foretaksregisteret.

Samvirkeforetak (SA)

Dette er en selskapsform der samhandel er i fokus.

Samvirke skal ivareta medlemmenes økonomiske interesser. Det er et begrenset eierskap til kapitalen i selskapet, og det er dermed ingen risiko.

Foretaksformen er best egnet når det er ønskelig med et bredt medeierskap, lave etableringskostnader og begrenset ansvar.


Kontaktpersoner innen SELSKAPSRETT OG KONTRAKTSRETT

[employee_circle_grid filter=”tax::groups::is::selskapsrett-og-kontraktsrett;”]