Arv av innbo og løsøre

Dersom avdøde ikke har bestemt hvordan innbo og løsøre skal fordeles i testament, står arvingene fritt til å avtale hvem som skal overta hva.  Vår erfaring er at fordeling av innbo og løsøre ofte er kilde til konflikter. Prosessen kan bli tidkrevende og kostbar. Vanlig innbo har som regel mest affeksjonsverdi og lav eller ingen gjenkjøpsverdi. Vi anbefaler derfor arvingene å komme frem til minnelige løsninger.  

Rett til å overta bestemte eiendeler

En arving kan kreve å overta bestemte eiendeler hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. Er det uenighet om en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det. Det følger av forarbeidene og rettspraksis at dette er en snever unntaksregel. For å vinne frem kreves det en vesentlig interesseovervekt.

Dersom avdøde etterlater seg ektefelle vil han eller hun ha rett til å overta bestemte eiendeler dersom det ikke er åpenbart urimelig. Dette gjelder blant annet eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet. Videre gjelder det løsøre som har hørt til innboet i ektefellenes felles bolig og løsøre som ektefellen trenger til å fortsette sin næring. Ved samboerskap kan den gjenlevende samboeren overta innbo etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2.

Verdi

Arvingene har avtalefrihet med hensyn til verdsettelsen av boets eiendeler. Hvis arvingene ikke kommer til enighet, skjer verdsettelsen ved skiftetakst. En skiftetakst vil påføre boet betydelige kostnader. Det vil derfor som regel lønne seg for arvingene å bli enige om en rimeligere form for verdsettelse. Om det er gjenstander av høyere verdi, kan det innhentes en verdivurdering fra en oppkjøper, auksjonshus, antikvitetshandler el.

Verdien av innbo og løsøre som en arving overtar, skal i utgangspunktet avregnes mot den arv vedkommende har krav på. Overstiger verdien av løsøre arven vedkommende har krav på, må arvingen innbetale mellomlegget til boet. Arvingene står imidlertid fritt til å bestemme at verdien av innbo og løsøre skal settes til NOK 0, slik at verdien ikke avregnes mot øvrig arv. Dette er mest praktisk for vanlig innbo, da alternativet ofte vil være at ingen av arvingene ønsker å overta eiendelene om verdien hensyn tas og man må da engasjere noen til å kaste innboet og dermed pådra boet kostnader.

Salg av innbo og løsøre

Om arvingene ikke kommer til enighet, kan enhver arving kreve at eiendeler i boet blir solgt. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at eiendelene skal selges hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at salg skal skje bare blant arvingene eller noen av dem.

Salg av brukt innbo og løsøre er nesten alltid en dårlig løsning. Med unntak av særlig verdifulle gjenstander som kunst, smykker, klokker mv. har vanlig innbo som regel mest affeksjonsverdi og lav eller ingen gjenkjøpsverdi. Vi anbefaler derfor at arvingene forsøker å fordele innbo og løsøre, iallfall av lav verdi, seg imellom.

Praktisk råd

En vanlig fremgangsmåte er at man deler innbo inn i ulike kategorier for eksempel glass, vaser, bøker, møbler, verktøy osv. Arvingene trekker så lodd om rekkefølgen for hvem som skal velge og velger deretter gjenstand etter tur.

En annen måte kan være å lage «hauger» av noenlunde lik verdi og deretter trekke haug etter tur.

Et tredje alternativ er at det trekkes lodd om hvem som skal overta hvilke eiendeler. Arvingene kan også velge å avholde en intern auksjon eller budrunde.

Oppsummert er vår anbefaling at arvingene strekker seg langt for å komme frem til en minnelig løsning om fordelingen av innbo og løsøre i et dødsbo.