Arveoppgjør

Når en person dør, må det foretas et arveoppgjør med arvingene. Dette kalles å skifte. Verdier og gjeld etter avdøde, omtales som dødsboet.  Regler om hvem som er arving, og reglene om hvordan skifteoppgjøret, er fra 1. januar 2021 samlet i lov om arv og dødsboskifte.

Hvem skal forestå arveoppgjøret?

Den eller de som er arvinger kan overta dødsboet til privat skifte. Det innebærer for det første at man påtar seg ansvaret for å fordele arven til arvingene, men også at man overtar avdødes forpliktelser, typisk ansvar for gjeld. Arvingene sender da inn skjemaet erklæring om privat skifte til tingretten der avdøde var bosatt. Deretter får man skifteattest fra tingretten, som gir tilgang og rett til å disponere over avdødes verdier og forpliktelser. Denne erklæringen skal sendes inn til retten innen 60 dager etter dødstidspunktet.

Oppgaver ved arveoppgjøret

Den eller de som har påtatt seg å gjennomføre det private skifte, må skaffe seg oversikt over arvingene i boet og omfanget av den enkeltes arverett. Det må da også undersøkes om det er testament etter avdøde. Det må skaffes oversikt over eiendeler og forpliktelser etter avdøde. Det er også viktig å ta vare på eierandelene i boet, og sikre disse, samt sørge for betryggende forsikring. Man bør også avslutte alle løpende abonnement, og følge opp innbetalinger frem til f. eks. gjeld kan innfris og avsluttes. Konti bør avsluttes. Det kan være bolig og fast eiendom som må selges, så selve arveoppgjøret kan ta tid. Det må også leveres skattemelding for inneværende år, og foregående år, dersom denne ikke allerede er levert.

Jeg anbefaler å føre et løpende boregnskap, da utgifter som løper frem til avslutningen og fen endelig utdelingen av arv må komme til fradrag i booppgjøret før det utdeles arv. Jeg anbefaler også å lage en endelig skriftlig oversikt over arvefordelingen, slik at det er enighet og ingen uklarheter om at arveoppgjøret er avsluttet.

Formuesfullmakt før skifteform velges

Dersom man er usikker på avdødes gjeld og forpliktelser, kan det være lurt å ikke påta seg ansvaret før man har fått bedre oversikt over avdødes økonomiske situasjon. Man kan få en formuesfullmakt fra tingretten før man bestemmer seg for om man vil overta boet til privat skifte. Denne fullmakten gir ikke rettigheter til å forvalte formuen, men gir rett til innsyn avdødes midler og gjeld på dødstidspunktet.

Proklama

Det bør også vurderes om det bør utstedes proklama. Etter arveloven § 93 kan det før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav i boet. Det er retten som ordner med dette. Alle arvinger kan kreve proklama. Fristen for å melde krav inn til boet er seks uker fra siste kunngjøring. Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort hvis ikke noe annet følger av lov. Enkelte krav vil følge direkte av lov, typisk skattekrav. Det kan derfor også være viktig å undersøke med Skatteetaten om avdøde har utestående skattekrav mot seg. Merk også at om arvingene erkjenner et kravs riktighet ovenfor kreditor, så vil det ha samme virkning som et proklama. Altså vil da krav som innkommer etter seksukersfristen kunne medtas, dersom kravet godkjennes av arvingene.

Uskifte

Uskifte betyr at det ikke foretas noe arveoppgjør på dødstidspunktet, men at gjenlevende ektefelle (eller samboer) overtar avdødes gjeld og verdier. I praksis kan man si at arveoppgjøret utsettes.

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler dersom ektefellene ikke har barn, eller felles barn. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, kan gjenlevende sitte i uskifte også med disse, dersom de samtykker. Skal lengstlevende også sitte i uskifte med særeiemidler, må det være bestemt i ektepakt eller testament.

Samboere med felles barn har rett til sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk. Samboere kan også sitte i uskifte med andre eiendeler, men det må da bestemmes i testament.

Gjenlevende ektefelle eller samboer sender da inn melding uskifte til tingretten. Dette må også gjøres innen 60 dager etter dødsfallet.

Den som sitter i uskifte, kan når som helst velge å skifte uskifteboet. Hvis det ikke gjøres, blir arven fordelt først ved lengstlevendes død. Hovedregelen er da at verdiene ved lengstlevendes død fordeles med en halvpart på hver av ektefellenes/samboernes arvinger.

Offentlig skifte

Tingretten kan åpne offentlig skifte dersom en av arvingene krever det. Det kreves ingen begrunnelse, men det er en frist på 3 år etter dødsfallet. Også avdøde kan bestemme i testament at boet skal skiftes offentlig. Tingretten kan også av eget initiativ åpne offentlig skifte, dersom ingen av arvingene overtar boet til privat skifte innen fristen. Dette kan retten kun gjøre dersom det er utvilsomt at det er nok midler i boet til å dekke skifteomkostningene.

Retten skal normalt  innkalle arvingene til forberedende rettsmøte før offentlig skiftes åpnes. Dommeren kan da veilede om reglene for arveoppgjøret, avklare eventuelle tvister mellom arvingene, og kan mekle for å finne en løsning.

Blir det åpnet offentlig skifte, vil retten oppnevne en bostyrer som skal gjennomføre skiftet. Det kan også oppnevnes revisor for boet. Bystyrer betales av boets midler, men den som krever skifte, kan bli bedt om å stille sikkerhet for boomkostningene. Bostyrer kan ikke avgjøre tvister mellom arvingene. Blir de ikke enige, må det reises skiftetvist. Det vil si at domstolen må avgjøre tvistetemaet.

Et offentlig skifte kan overføres tilbake til et privat skifte eller uskifte for ektefellen.

Bo som ikke skal skiftes

Man er aldri forpliktet til å overta arv, og det er særlig viktig dersom avdøde hadde mer gjeld enn verdier.

Det kan skape praktiske problemer om ingen overtar ansvaret for dødsboet. Dersom avdødes brutto eiendeler etter dekning av begravelsesutgifter er av liten verdi, kan retten gi personen som har ordnet med begravelsen eller en annen person fullmakt til å disponere over avdødes eiendeler. Denne personen blir da ikke ansvarlig for avdødes gjeld og forpliktelser ut over de verdier som finnes i boet.

 

Trude Stormoen

November 2021

Trude Stormoen har lang erfaring med å bistå klienter i arverettslige spørsmål. Hun er testamentsfullbyrder i private arveoppgjør, og er foreleser for Juristforbundet om den nye arveloven.