Avkortning av gaver gitt før 2021

Høyesterett har nylig avsagt en ny dom (HR-2025-1182-A) vedrørende tolkningen av en overgangsregel i gjeldende arvelov. Loven trådte i kraft 1. januar 2021.

I den aktuelle saken, etterlot avdøde seg tre barn og to barnebarn etter en avdød datter. De tidligere instansene la til grunn at tre av de fire barna mottok betydelige gaver før 2021. Det fjerde barnet, hadde ikke mottatt noen slik gave. Kort tid før han døde, fikk avdøde utarbeidet et utkast til testament. Av testamentet fremgikk det at arven til de øvrige arvingene skulle avkortes ettersom den siste arvingen ikke har fått slike «betydelige livsgaver» som de andre arvingene.

Avkortning av arv

Avkortning i arv innebærer at formue som en livsarving har mottatt fra arvelateren mens denne levde, skal komme til fradrag i livsarvingens arvelodd. Formuesoverføringen behandles dermed som forskudd på arv. Reglene om hvordan avkortning fastsettes, ble endret da gjeldende arvelov trådte i kraft1. januar 2021. En viktig forskjell er at arvelateren etter den tidligere arveloven fra 1972 når som helst kunne bestemme eller forutsette at det skal avkortes, mens avkortning etter gjeldende lov må fastsettes senest når gaven gis.

Arveloven § 180 sjette ledd innebærer at lovens § 75 regulerer spørsmål om avkortning for gaver gitt etter lovens ikrafttredelse. For gaver gitt før 1. januar 2021, gjelder dermed arveloven 1972 § 38. Til tross for bestemmelsens klare ordlyd, kom både tingretten og lagmannsretten til at giver ikke kunne bestemme avkortning i 2023 for gaver gitt før 2021. Høyesterett la imidlertid avgjørende vekt på lovens ordlyd og viser til at det ligger i overgangsregelens natur at de to lovene i en periode vil gjelde side om side.

Høyesterett avklarer i dommen at avkortning av arv kan bestemmes i ettertid for alle gaver gitt før 2021. For gaver gitt etter 2021, må avkortning være satt som betingelse samtidig som gaven gis.