Hva betyr barnets beste, foreldreansvar, fast bosted og samvær?

Foreldretvister om barna: Hva betyr de ulike begrepene? 

Etter et samlivsbrudd er det flere spørsmål knyttet til barna som foreldre må bli enige om. Foreldrene vil møte på begrepene “barnets beste”, “foreldreansvar”, “fast bosted”, “delt bosted” og “samvær”. Disse begrepene er helt sentrale i barneretten. Likevel er det mange som ikke har klart for seg hva begrepene egentlig betyr. Manglende begrepsforståelse kan føre til misforståelser og unødvendig konflikt. Nedenfor gis derfor en enkel oversikt over begrepene. 

1. Barnets beste

Det følger av barneloven at hensynet til barnets beste skal være avgjørende, se barneloven § 48. 

Hensynet til barnets beste betyr at den helhetlige løsningen skal være den beste for barnet. Andre hensyn, som økonomi, savn og sinne, bør legges til side. Likevel trenger ikke hver enkelt detalj å være til barnets beste. Det kan eksempelvis være lurt å ta hensyn til hva som er praktisk, slik at hverdag og ferier fungerer godt for alle. 

Det er helt vanlig at foreldre er uenige om hva som er til barnets beste. Det er da viktig at foreldrene tenker helhetlig og langsiktig. I tillegg må foreldre forsøke å skjerme barna fra konflikten. Forskning viser at konflikter mellom foreldrene medfører en skaderisiko for barna. Intense, langvarige konflikter om barna, er spesielt skadelig. 

Dersom saken tas til retten, plikter dommeren å treffe avgjørelser som retter seg etter det som er best for barnet. Dommeren vil foreta en helt konkret vurdering for hvert enkelt barn. Ofte vil dommeren få noe hjelp av en oppnevnt psykologspesialist. Foreldrene betaler ikke for denne tjenesten. 

I tillegg er hensynet til barnets beste styrende for hele prosessen. Både dommere og advokater plikter å tenke på barnets beste. For advokaten kan det bety å jobbe for å holde konfliktnivået nede, å gi sin klient realistiske forventinger, og å være kreativ ved forsøkene på å lande en avtale. Samtidig er det viktig at advokaten hjelper foreldre med å kjemper de kamper som bør  kjempes, både i og utenfor retten. 

 2. Foreldreansvar

Hvilke spørsmål som faller inn under foreldreansvaret, kan være vanskelig å få tak på. Etter loven har en forelder med foreldreansvar “rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold”, se barneloven § 30. Typiske eksempler på tema som faller inn under foreldreansvaret er  utstedelse av pass, valg av type skole (spesialskole), navnevalg, innmelding i trossamfunn,  opprettelse av bankkonto/bankkort, flytting utenlands (men mulig å anlegge flyttesak), psykolog/psykiater og medisinsk behandling (for medisinsk behandling er det en rekke unntak, derunder for akutt eller nødvendig helsehjelp).

Ofte går det greit for foreldre å samarbeide om foreldreansvaret, selv i saker med høyt konfliktnivå. Der barnet har særlige behov, for eksempel grunnet en funksjonsnedsettelse, er det typisk oftere behov for å treffe avgjørelser under foreldreansvaret.

Foreldreansvaret gir også foreldrene rett til en opplysninger om barnet fra andre. Foreldre med forelderansvar har for eksempel innsynsrett i legejournaler og elevmapper til de yngre barna. For de de største barna vil innsyn avhenge av om innsynet er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret. Også foreldre uten foreldreansvar har krav på å få noen opplysninger om barnet når de ber om det, men innsynsretten er mer begrenset, se barneloven § 47.

En forelder som har del i foreldreansvaret kan ta med, eller sende barnet, på utenlandsturer, trolig opp til rundt 4 uker, se barneloven § 41. En forelder uten foreldreansvar kan ikke reise ut av landet med barnet uten samtykke fra den som har del i foreldreansvaret. 

Ved samlivsbrudd skal det i utgangspunktet være felles foreldreansvar, med mindre det foreligger særlige grunner. Hensynet til barnets beste er også her styrende, men normalt er det til barnets beste at begge foreldre har foreldreansvar. Ved vurderingen vil foreldrenes evne og vilje til å samarbeide om de spørsmålene som faller inn under foreldreansvaret, få betydning. I tillegg er det relevant om en forelder har lite kontakt med barnet.

2. Fast bosted

Begrepet “fast bosted” knytter seg til foreldrenes avgjørelsesmyndighet. Dersom barnet bor fast hos en forelder, treffer bostedsforelderen alene alle avgjørelser som gjelder de vesentlige sider av omsorgen for barnet, se barneloven § 37. Eksempler på spørsmål som hører til bostedsansvaret er valg av barnehage/annen barnepass, hvor i landet barnet skal bo, fritidsaktiviteter og skolefritidsordning. 

Eventuelle konflikter som ikke faller inn under foreldreansvaret eller den direkte omsorgen (samvær), er tenkt løst ved at bostedsforelderen har det avgjørende ordet. 

Ved samlivsbrudd kan foreldrene avtale om barnet skal bo fast hos en, eller dele bostedsansvaret (se punkt 4 nedenfor).  Dersom domstolen skal bestemme legges ofte bostedet til en av foreldrene. Domstolen foretar en helt konkret vurdering, og tar utgangspunkt i hensynet til barnets beste.

Sentrale momenter ved rettens avgjørelse er typisk barnets tilknytning til foreldrene, foreldrenes egenskaper, hensynet til stabilitet, barnets ønske, og hensynet til  best mulig samlet foreldrekontakt. Dersom en forelder involverer barnet i foreldrekonflikten, vil det typisk veie tungt i retning fast bosted hos den andre. Ofte vil det være viktig å unngå splittelse av søskenflokken, men noen ganger kan det være en god løsning at foreldrene har bostedsansvar for hvert sitt barn.

Selv om kun en har bostedsansvar, kan den andre forelderen ha omfattende samvær. Det er ikke uvanlig at en forelder har bostedsansvaret, selv om barnet tilbringer tiden 50/50 med foreldrene.

4. Delt bosted 

Delt bosted betyr at begge foreldre har bostedsansvar, og dermed må bli enige om avgjørelsene som ligger under “fast bosted”.  Foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet. Delt bosted betyr ikke at barnet oppholder seg like mye hos begge foreldre. Det er for eksempel mulig å bli enige om delt bosted, samtidig som tiden deles 60/40.  

Delt bosted er en nokså vanlig løsning, særlig der foreldrene bor nært hverandre og barna er i barneskolealder. Dersom foreldrene ikke blir enige om delt bosted, kan også domstolen fastsette ordningen. Etter barneloven § 36   kan retten bestemme at barnet skal ha delt bosted dersom det foreligger særlige grunner. Det er likevel hensynet til barnets beste som er avgjørende. 

Typiske momenter som taler for delt bosted er at foreldrene bor nært hverandre, god tilknytning mellom barnet og begge foreldre, at begge foreldre skal ha mye kontakt med barna og god samarbeidsevne.

Typiske momenter som taler mot delt bosted er høyt konfliktnivå, dårlig samarbeidsevne og barnets alder (særlige hensyn småbarna).  I forarbeidene er det f uttalt at det som utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år. Pågående uenighet om spørsmål som ligger  under bostedsansvaret,  eksempelvis fritidsaktiviteter, er sentralt for rettens vurdering..

I noen tilfeller vil en ordning med delt bosted virke konfliktdempende, selv om foreldrene strever med kommunikasjonen. Delt bosted kan oppleves som rettferdig, og ingen føler seg tilsidesatt. Delt bosted kan også være konfliktdrivende. Ordningen krever mer kontakt og samarbeid, enn ved bosted hos en. 

5. Samvær

Samvær betyr tid med barnet. Den som har samvær plikter også å ta vare på barnet under samvær, og har rett til å treffe beslutninger som gjelder den direkte omsorgen. Eksempler på avgjørelser som tilfaller samværsforelderen er hva barnet skal ha på seg, hva barnet skal spise og hva barnet skal gjøre (foruten om faste fritidsaktiviteter) under samvær. 

Både barnet og forelderen uten fast bosted har rett til samvær og den klare hovedregelen er at samvær er til barnets beste. Noen ganger bør det være tilsyn under samvær (se artikkelen Samvær under tilsyn).  

Foreldrene avtaler selv omfanget av samværet ut fra hva de mener er best for barnet. Dersom foreldrene ikke blir enige, vil retten fastsette samvær etter en konkret vurdering for det konkrete barn. Momenter som særlig vektlegges ved vurderingen er  barnets alder, barnets tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene, barnets eget ønske og hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt. 

Barnelovens § 43 annet ledd, gir en definisjon på ”vanlig samværsrett”;  en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg,  tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Uttrykket “vanlig” er noe misvisende. Det er også vanlig med mer (opp mot 50%)  og mindre samvær (ned mot 0%). “Vanlig samvær” er heller ikke ingen minimumsordning. Med mindre barnet er baby/smårolling skal det likevel mye til for at samværet settes til mindre enn  ”vanlig samvær”. se artikkelen Hva betyr “vanlig samvær”?

Hvor ofte  samvær skal skje henger nært sammen med barnet alder. De minste barna bør ha korte og hyppige samvær. Eldre barn tåler typisk lengre samværsperioder, og kan oppleve stadige bytter som krevende. 

Dersom det er mye konflikt mellom foreldrene bør samværsplanen være tydelig og utfyllende. Foreldrene slipper da å krangle om selve samværsordningen, men kan forholde seg til planen, med mindre begge er enige om noe annet.  En god samværsavtale skal ikke gi rom for misforståelser. Et godt sted å starte er Bufdirs mal for Foreldresamarbeidsavtale*. 

6. Behov for hjelp?

Kontakt oss gjerne dersom du trenger rådgivning, bistand til mekling, eller hjelp med rettslig prosess. Vi har en solid faggruppe innenfor familieretten, og kan tilby erfarne advokater med spisskompetanse på foreldretvister.

 

https://www.bufdir.no/familie/samlivsbrudd/foreldresamarbeidsavtalen/