Hvem bør sitte i uskiftet bo?

Hvem bør sitte i uskiftet bo?

Det å sitte i uskiftet bo kan være en fordel for den gjenlevende som ønsker å opprettholde sin levestandard og beholde eiendelene uten å måtte betale ut arvingene umiddelbart. Det kan også gi ro og stabilitet i en sårbar tid etter et dødsfall. Samtidig innebærer uskifte en viss risiko for at formuen kan bli redusert før arven fordeles. Man bør derfor vurdere nøye om det er den beste løsningen, og rådføre seg med en juridisk rådgiver.

Hva er uskiftet bo?

“Uskiftet bo” er en ordning der den gjenlevende ektefellen, og i noen tilfeller samboeren, kan fortsette å råde over avdødes verdier uten å måtte fordele arven med de øvrige arvingene. Uskiftet bo betyr altså at arveoppgjøret utsettes. Dette gjør at gjenlevende kan bli boende i hjemmet og beholde eiendeler uten at barna eller andre arvinger straks skal kreve sin andel av arven.

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Hovedregelen er at det kun er gjenlevende ektefelle som kan sitte i uskiftet bo. For samboere er muligheten for å sitte i uskiftet bo betinget av at man har felles barn. Dersom den avdøde etterlater seg særkullsbarn (barn med andre enn ektefellen/samboeren), må disse samtykke. Dette gjelder både ektefeller og samboere med felles barn.

Hva overtar man i uskifte?

Når man sitter i uskiftet bo, overtar i utgangspunktet den gjenlevende ektefellen alt det avdøde eide.

Videre vil alt man selv eier – og også i fremtiden blir eier av og tjener– inngå i uskifteboet.

Sitter man i uskiftet bo og mottar arv, kan kreve skifte innen 3 måneder, og få rett til å holde arven utenfor uskifteboet.

Dette kan være svært viktig, fordi hovedregelen er at verdien i uskifteboet anses å tilhøre hver av ektefellen med en halvpart hver.

Det er også viktig å vite at om man har skjevdelingsmidler, så mistar man retten til å kreve skjevdeling om man sitter i uskiftet bo.

Skjevdelingsmidler er arv eller gave man har fått fra andre enn ektefellen, eller verdier man hadde med seg inn i ekteskapet.

Som er man forholdsvis ung, og har store skjevdelingsmidler, kan det være lite gunstig å sitte i uskifte.

For særkullsbarn, kan det derfor også være uheldig å samtykke til uskifte.

Det er også svært viktig å være klar over at gjenlevende ved å overta i uskifte, overtar alle forpliktelsene til avdøde. Det mest praktiske her er avdødes gjeld.

Uskifte med særeiemidler

Den ubetingede retten til å overta i uskifte for ektefeller gjelder felleseiemidler. Om hele eller deler av avdødes verdier var særeie, må det være særskilt bestemt i ektepakt eller testament at uskifteretten også gjelder avdødes særeie.

Særeie kan også være bestemt av giver. Om giver ikke har bestemt at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte med særeiemidlene, kan ikke ektefellene overprøve dette.

Man må også merke seg at også gjenlevendes eventuelle særeie da vil inngå i uskifteboet, dersom ektefellene ikke har bestemt noe annet.

Uskifteretten kan begrenses

Ektefellene kan frata hverandre uskifteretten helt eller delvis. Dette må da gjøres i testament, og ektefellen må gjøres kjent med dette før dødsfallet.

Nærmere om samboere og uskifte

Samboere har ikke samme rett til uskifte som ektefeller. Dersom samboerne har, eller har hatt, felles barn, kan den gjenlevende samboeren sitte i uskifte med felles bolig, bil,  innbo og fritidseiendom som har vært benyttet til felles bruk. For å sitte i uskiftet bo med andre eiendeler, må det være bestemt i testament.

Samboer med felles barn bør derfor vurdere å opprette testament for å utvide uskifteretten.

For samboere er det særlig viktig å merke seg følgende: Selv om man overtar kun enkelte eiendeler i uskifte, så vil man måtte overta alle forpliktelsene avdøde hadde. Dette kan da f. eks. være gjeld knyttet til en sekundærbolig. Da overtar men gjeldsansvaret – men ikke verdien (sekundærboligen). Samboere bør derfor være ekstra påpasselige med å ha full oversikt over hva man påtar seg ansvar for ved å overta i uskiftet bo.

Samboer uten felles barn, har ikke muligheten til å avtale uskifte. Dette heller ikke selv om eventuelle særkullsbarn eller andre slektsarvinger samtykker. De har heller ingen arverett etter hverandre etter loven. Derfor er det ekstra viktig for samboere uten felles barn å opprette testament.

Begrensninger når man sitter i uskiftet bo

Selv om den som sitter i uskiftet bo har råderetten som eier over uskifteboet, er det visse begrensninger. Den gjenlevende kan ikke gi bort store verdier som gaver, eller selge eiendeler til underpris.  Gjenlevende kan heller ikke dele ut arv til enkelte arvinger. Da har de andre krav på tilsvarende. Dette skal sikre at alle arvingene får sin rettferdige andel når boet en dag gjøres opp.

Bør særkullsbarn samtykke til uskiftet bo?

 Når særkullsbarn gir samtykke til uskifte, utsetter de sin rett til arv til boet gjøres opp. De gir også lengstlevende tilnærmet full råderett over uskifteboet, uten noen rett til innsyn.

Samtykke bør derfor gis etter grundig vurdering for å sikre at det ikke fører til uheldige konsekvenser senere. Det kan settes betingelser for samtykke, som sikrer arven. Gjerne slik at det kun er bolig som man samtykker til. Det kan også settes betingelser om tidsbegrensning, eller at det skal skiftes om bolig eller fast eiendom selges. Videre at gjenlevende ikke kan ta opp gjeld med sikkerhet i boligen.

Det er praktisk at det inngås et forhåndssamtykke som ledd i arveplanleggingen der det er særkullsbarn involvert. Et alternativ til å samtykke, kan være at arven til særkullsbarnet må reduseres til minste pliktdelsarv, for å sikre ektefellenes bosituasjon. Da kan et tilpasset samtykke til uskifte være en mye bedre løsning for særkullsbarnet.

***

Advokat Trude Stormoen har lang erfaring med arveoppgjør, både hva gjelder planlegging og gjennomføring. Planlegging er særlig viktig for samboere uten felles barn og ektefeller med særkullsbarn. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.