Skjevfordeling av arv til barn

Barns arverett er et tema jeg ofte får spørsmål om. Har barna rett til all arv etter foreldrene? Kan barna gjøres arveløse, eller kan arven begrenses på noen måte? Hva er pliktdelsarv?  Skjevfordeling av arv til barn – er det mulig?

Det kan være menge og gode grunner til at foreldre ikke ønsker at barna skal arve så mye, eller at ett eller flere barn skal arve mer enn de andre. Her skal jeg gi en innføring i de grunnleggende reglene og muligheten foreldre har til å skjevfordele arv til barn.

Må barna få arv?

Etter lov om arv og dødsboskifte, er det barna –  livsarvingene  – som er arvingene etter avdøde. Dersom avdøde også etterlater seg ektefelle, har ektefellen også rett til arv.

Etter arvelovens regler, fordeles arven med ¼ til ektefellen og resten likt mellom barna. Dette uavhengig av om barna er ektefellenes felles barn.

Arvefordelingen kan endres ved testament

Ønsker man å endre denne fordelingen som arveloven regulerer, så må det opprettes testament. Det er i utgangspunktet slik at man fritt kan testamentere til hvem man vil, men unntak av følgende:

Ektefelle har rett til en minstearv, og barna har rett til pliktdelsarv.

Pliktdelsarv: Hvor mye må barna arve?

Pliktdelsarven kan forklares slik: barna har rett til å arve 2/3 etter forelderen. Er det flere barn, har barna rett til lik andel innenfor disse 2/3. Desto flere barn, desto mindre pliktdelsarv til hver.

Det vil si at om arvelater har to barn, og etterlater seg kr. 3 millioner, har hvert av barna rett til 1. million hver i arv.

Pliktdelsarven kan likevel begrenses ytterligere, dersom det er en del verdier som skal arves: ingen har krav på mer i pliktdelsarv enn 15 G (grunnbeløpet i folketrygden).  Dette reguleres av arveloven § 50 flg.

Les mer om pliktdelsarv her: Pliktdelsarv

Må barn arve like mye?

Barna må ikke arve like mye. Så lenge minste pliktdelsarv er ivaretatt, er det ikke noe i veien for at de andre barna arver mer enn dette. I eksempelet ovenfor, kan for eksempel det ene barnet få minstearven på 15 G- kr 1. 870.000, mens det andre barnet får alt det resterende.

Om avdøde ikke etterlater seg så store verdier, må man ikke glemme at 2/3-grensen gjelder: den resterende 1/3 kan testamenteres til kun ett eller enkelte av barna, som da får mye mer enn de andre.

Forskudd på arv kan skjevfordele arven

Foreldre kan gi forskudd på arv til barna. Det kan de velge å gi kun til ett eller enkelte av barna (forutsatt at de ikke sitter i uskiftet bo).  Å gi forskudd på arv, kan også være en måte å skjevdele verdier til barna.

Å gi forskudd på arv, vil si at arveforskuddet skal avkortes i barnets endelige arveoppgjør.

For det første:  verdien av arveforskuddet som senere skal komme til avkortning, vil etter loven settes til verdien på tidspunktet forskuddet ble gitt. Dersom foreldrene vil at avkortningsverdien skal oppjusteres på noe vis på noe vis, så må dette bestemmes konkret. 

Det vi sil følgende: den avkastning eller verdiøkning arvingen får som følge av å ha mottatt verdier som forskudd på arv før de andre, tilfaller arvingen. Om det gis fast eiendom, så kan dette medføre store verdier. Arvingen vil også ha alle fordeler av å renter eller gode investeringer eller plassering av pengene.

For det andre: dersom en arving har fått forskudd på arv, som viser seg ved det endelige arveoppgjøret å være mer enn det arvingen har krav på, så plikter ikke arvingen å betale tilbake det overskytende til dødsboet. Altså kan det ha blitt gitt mye mer i forskudd på arv til en eller flere livsarvinger, enn det resten får ved dødsfallet.

Merk deg også at om det gis en verdi som skal avkortes i det endelige arveoppgjøret, så må det settes som en betingelse når verdien gis. Hvis ikke kan det ikke avkortes, for da er det å anse som en gave. Og det leder meg over til neste «skjevdelingsmulighet»:

Gaver er ikke arv!

Foreldre kan fritt gi gaver til barna mens de lever. Dette er ikke arv, og da gjelder heller ingen pliktdelsregler. Det er ikke noe krav om at barna skal få like mye i gave.

MenDet er likevel to ting man må være oppmerksom på: Dersom forelderen sitter i uskiftet bo, kan det ikke fritt gis gaver til kun enkelte av barna, dersom gavene er av stor verdi.

Det er for det andre svært viktig at gaven er en realitet for giveren mens han/hun er i live. Om gaven ikke har en faktisk realitet mens giver lever, men egentlig ikke er ment å oppfylles før etter givers død, så er det en dødsdisposisjon. Da vil regler om testament og pliktdelsarv kunne komme inn, og medføre omstøtelse eller tilbakebetalingskrav.

Derfor: planlegger du å gi gaver av større verdi til ett av barna, så er det lurt å få ordentlig råd om fremgangsmåten og  hvordan dette gjennomføres på en riktig måte.

Tap av arverett ved straffbare handlinger

Det er en snever adgang til å gjøre barn helt arveløse. Det krever at barnet har begått et lovbrudd mot arvelater eller hans nærmeste. Livsarvingen må være dømt og funnet skyldig til straff med strafferamme på fengsel i ett år eller mer. Dette må bestemmes i testament, som må stadfestes av kongen.

Søk bistand

Ønsker du å gi forskudd på arv eller begrense livsarvingers arverett, bør du få råd om hvordan dette gjøres riktigst mulig. Det er svært viktig at testament opprettes korrekt, og at det er klart og tydelig hvordan arven skal begrenses og hvordan pliktdelsarven skal ivaretas.