Vederlagskrav ved samlivsbrudd mellom samboere

Ved samlivsbrudd mellom samboere oppstår det ofte spørsmål om en samboer har krav på vederlag fra den andre samboeren.

Dette kan for eksempel være begrunnet med at den ene har investert midler eller nedlagt arbeid på en fast eiendom som tilhører den andre, eller at den ene har investert mer i en eiendom som tilhører begge.

Det følger av rettspraksis at en samboer kan ha rett til vederlag fra den andre ved samboerskapets opphør. Dette er ikke en lovfestet rett og et vederlagskrav må derfor baseres på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper i tillegg til rene rimelighetsbetraktninger. For å bli tilkjent et vederlagskrav må den ene samboeren ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, i form av berikelse eller besparelse. Denne økonomiske fordelen vil være bestemmende for det maksimale kravet man kan bli tilkjent.

Et vederlagskrav må beregnes noe skjønnsmessig og det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i hvilke beløp den som krever vederlag har bidratt med. I tillegg må man verdsette verdien av det arbeid samboeren har bidratt med ved egeninnsats på eiendommen.

Dersom begge samboere eier eiendommen med en halvpart hver, har rettspraksis lagt til grunn at vederlagskravet må fastsettes med utgangspunkt i halvparten av det investerte beløp. Dette er begrunnet med at den samboeren som har investert mer enn den andre allerede har fått fordelen av investeringen ved å eie halvparten av eiendommen.

Høyesterett  har i en dom fra 2011 lagt til grunn at den som krever vederlag ikke skal godskrives den verdistigning på eiendommen som kan tilskrives inflasjon og alminnelig markeds-og prisutvikling.   https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2011-1739-a

Dette i motsetning til vederlagsregelen i ekteskapslovens § 73, hvor den ytre rammen for vederlaget er den samlede verdiøkningen, herunder inflasjonsgevinst og samfunnsskapt verdistigning. Denne forskjellen kan i enkelte tilfeller gi urimelige utslag for den samboer som krever vederlag og Høyesterett åpnet derfor i nevnte dom for at det kan tenkes unntak.

I dom  av 27.01.2022 fra Borgarting lagmannsrett https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2021-47169 , konkluderte retten med at det var grunnlag for et slikt unntak.

Med utgangspunkt i at det nominelle beløpet var på ca 3 millioner kroner ble vederlagskravet skjønnsmessig fastsatt til kr 4, 5 millioner kroner. Lagmannsretten la her bla vekt på at den som krevde vederlag hadde investert et betydelig større beløp enn den andre i eiendommen og at det hadde vært en betydelig inflasjon og verdistigning i perioden.

Skrevet av

Else-Marie Merckoll

Advokat/Partner