Hvem arver hytta?

Det er rart det med hytta: alle ungene ønsker å overta og vil ikke si fra seg retten til å eie. Det er mye sterkere følelser knyttet til hyttene enn barndomshjemmet. Det kan jo ha den enkle årsak at hytta er forbundet med varme og lyse ferieminner.

Vi får mange henvendelser fra slitne foreldre som er …. lei av å skulle passe på og betale for et hytteliv som de kanskje ikke har like mye glede av i moden alder som i yngre dager. De ønsker å frigjøre seg fra slitet.

Et sentralt tema er: når er tidspunktet inne for å si til neste generasjon at nå får dere overta ansvaret?

Svaret gir seg vel selv: det naturlige tidspunktet er jo når ungene er de som bruker hytta mest. Dette er best både for dem selv og hytta. For det første vil eierskap føre til større ansvarsfølelse. Det er de som må betale for manglende oppfølging og utsettelser av vedlike-hold og reparasjoner. Og dette vil jo også være det beste for hytta!

Og så kommer vi til et følsomt tema: hvem skal overta hytta?

De fleste er nok enige i at det mest fornuftig er at det kun er én som eier. For å finne ut dette kan mor og far innkalle barna til et møte hvor de blir informert om at tiden er moden for å overlate stedet til neste generasjon.

Si til barna at dere har besluttet at hytta skal overtas av én, men at dere i utgangspunktet ikke ønsker å diktere hvem. Gi ungene en frist på f.eks. 6 mnd. til å finne det ut selv.

Greier de ikke det kan dere «true» med at dere vil peke ut kandidaten. På denne måten kan dere ikke bli kritisert for å favorisere en av dem.

Mange synes at terningkast må være det som er mest rettferdig

Ja, tilsynelatende er det det. I dette tilfelle kan heller ingen bebreide dere for å favorisere en enkelt kandidat. På den annen side vil jo utfallet bli helt tilfeldig. Kanskje «vinner» den som er minst egnet til å eie og for-valte et slikt sted. Det krever fokus og ansvarsfølelse samt glede av å stelle og passe på og det vil vær trist hvis hytta skulle komme i «gale hender».

Det kan hende at de kommer tilbake og insisterer på å eie hytta sammen. I så fall er det viktig å teste ut beslutningen. Det kan faktiske hende at den ikke er så gjennomtenkt. Det er jo mye følelser knyttet til problemstillingen.

En måte å gjøre det på er å kreve at de inngår og signerer en sameieavtale før hytta overføres. Ved å utarbeide å gjennomgå en slik avtale vil de «føle» litt på kroppen hvilke konsekvenser det å eie vil ha.

Det kan være at de synes det er kjipt å dele sommeren i tre perioder. Hva med å skulle betale kr. 10.000 årlig i et vedlikeholdsfond. Hva med dugnadshelg hver vår og høst? «Ahh…., må det bli den helgen…… vi har nemlig avtalt med Gunn Rita og Hektor om å reise til Berlin «de dagene. Hva med neste….?».

Består de denne «prøven» og fortsatt ønsker å eie sammen bør de få muligheten. Det er i så fall viktig å ha klausuler som gjør det mulig å selge andelen sin og mulighet for de.