Retten til fri ferdsel

Mange har hørt om allemannsretten. Men hva er det for noe egentlig?

Utgangspunktet er at vi har privat eiendomsrett i Norge. Det vil si at folk kan bestemme over sin eiendom bla. ved at de kan bruke den selv og nekte andre å bruke den.

Det er også mange tomteeiere som setter opp gjerder for avgrense og hevde sine revirer.

Vi har f.eks. sett massevis av skilt rundt omkring hvor det står «privat eiendom», «privat veg», «ingen gjennomgang» m.m. Normalt er tomteeiere, enten det er snakk om boliger eller hytter, i sin fulle rett til å sette opp slike skilt.

Vi har likevel lov til å si at det er ikke alltid like vennlig og sympatisk å «plastre» porter og gjerder på denne måten og det er ikke alltid lov heller.

I Norge har vi nemlig et eget lovverk som gir allmennheten rett til å gå over, og også bruke andres eiendommer. Det heter bl.a. i friluftsloven § 2:

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Dette vil si at folk kan gå fritt, og oppholde seg, i skog og mark. Dette er jo store områder hvor andres bruk normalt er til liten sjenanse for eier. Når loven bruker ordet utmark er meningen at retten kun gjelder i slike områder og at innmark faller utenfor allmennhetens rettigheter.

Innmark er definert slik i lovens § 1a:

«Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.»

En hage faller f.eks. innenfor begrepet «hustomt» slik at folk ikke kan gå gjennom og bevege seg i andre folks hager. Men folk kan likevel ferdes i andres hager og områder som anses som innmark når ferdsel ikke «vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.»

Hvor stor skal en «hustomt» være for at folk likevel kan ferdes?

Som det fremgår legger bestemmelsen opp til en konkret vurdering bl.a. hvor langt hus og veranda ferdsel skjer. Noen retningslinjer er trukket opp gjennom forskjellige dommer.

I en Høyesteretts dom fra 1998 ble ferdsel som skjedde i strandsonen ca. 75 m. fra bolighus ansett som ikke «utilbørlig fortrengsel». Det ble bl.a. uttalt i dommen at «uttrykket hustomt må begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset.»

I en Høyesterettsdom fra 2005 ble ferdsel tillatt på en sti 20m. fra en hytte og som passerte 7,5m. fra et anneks i strandkanten fordi område ikke kunne anses som “liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”.

Retten mente at man kunne tillate ferdsel så nært hytta fordi denne lå 4 m. høyere i terrenget enn stien slik at ferdsel ikke var synlig fra hytta. Når det gjaldt annekset mente retten at man også for et anneks må regne med en viss privat sone. Likevel må denne være atskillig mindre enn for hovedhuset.

Vi ser at det oppstår mange tvister rundt allmennhetens rettigheter. Dette skyldes nok at folk blir mer bevisste og fokuserte på retten til ferdsel og øvrige rettigheter til bruk av utmark.