Stans i byggeprosjekter

Stans arbeidene når oppdragsgiver ikke betaler

Opplever du som entreprenør/håndverker at oppdragsgiver ikke betaler for jobben du har utført? Det enkle rådet er da: Stans arbeidene når oppdragsgiver ikke betaler. Men, her er det mange skjær i sjøen, vilkår som må oppfylles før du stanser.

La oss forklare reglene rundt stansingsretten nærmere. 

Prinsippet Ytelse mot ytelse

Vi har et rettslig prinsipp i kontraktsretten, som sier at den ene part ikke trenger å yte sin del når den andre part ikke yter sin del. Vi kaller det ytelse-mot-ytelse. Betaler ikke oppdragsgiver, skal ikke entreprenør behøve å yte sin del heller. Entreprenøren har da etter prinsippet rett til å stanse arbeidene, men avtalen mellom partene kan ha vilkår som regulerer dette nærmere. Disse reglene må du kjenne til og følge.

Stansingsretten i Norsk Standard sine standardkontrakter

I Norsk Standard sine kontraktsvilkår har det lenge vært 2 vilkår som må være oppfylt før entreprenører kan stanse sine arbeider.

  • For det første må betalingsmisligholdet være «vesentlig».
  • For det andre må entreprenøren varsle oppdragsgiveren om at stans vil bli iverksatt om betalingsmisligholdet ikke opphører innen en rimelig frist, som ikke må være kortere enn 24 timer. 

Det «vanskelige» vilkåret er «vesentlig betalingsmislighold». Hva skal til før betalingsmisligholdet er «vesentlig»? Dette må vurderes konkret, og vi har ingen enkle tommelfingerregler. Vi har noe rettspraksis som peker i retning av at mislighold av 5 % av kontraktsummen er vesentlig betalingsmislighold, men det beror på en konkret vurdering hvor flere momenter må vurdere. Betalingsmisligholdets betydning for entreprenøren, lengden på betalingsmisligholdet, utsiktene til betaling fremover, hvilken betydning det har for oppdragsgiver om entreprenøren stanser, er momenter som inngår i en slik vurdering. Det er som sagt en konkret vurdering, og vi går ikke nærmere inn på dette vilkåret her.

Det andre vilkåret er at entreprenøren må ha varslet oppdragsgiver om at dersom betalingsmisligholdet ikke opphører, så vil entreprenøren stanse arbeidene. Oppdragsgiver skal gis en rimelig frist for å rette forholdet. 24 timer anses som en rimelig frist. Denne varslingsplikten springer ut av lojalitetsplikten mellom partene i en avtale. Ved å varsle, gir entreprenøren oppdragsgiver mulighet til å rette en feil fra oppdragsgivers side før feilen får unødvendig store konsekvenser. Det kan jo tenkes at oppdragsgiver ikke var klar over betalingsmisligholdet. Men, å kreve at entreprenøren skal fortsette å arbeide i flere dager, til tross for et vesentlig betalingsmislighold fra oppdragsgiver side, vil virke urimelig mot entreprenøren. 

Stansingsretten i forbrukerentreprisene

Kontraktsvilkårene i Norsk Standard kontraktene gjelder ikke i forbrukerentreprisene. Det er Bustadoppføringslova eller Håndverkertjenesteloven som gjelder når oppdragsgiver er “privatperson”. Begge lovene har regler som gir entreprenøren rett til å stanse arbeidene ved betalingsmislighold. La oss se nærmere på vilkårene i disse reglene.

Håndverkertjenesteloven § 42

I Håndverkertjenesteloven finner vi regelen om stans i § 42 første ledd. Regelen sier:

«Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.»

Det eneste vilkåret for å stanse arbeidene er at forbrukeren ikke betaler iht. avtale om forskuddsbetaling. Det er ikke noe vilkår at betalingsmisligholdet er «vesentlig» eller av en annen kvalifiserende størrelse. Det er heller ikke noe vilkår om varsling før stans iverksettes.

Dette er noe pussig at det skal mindre til før entreprenøren kan stans arbeidene etter Håndverkertjenesteloven, enn etter Norsk Standard sine kontraktsvilkår, når vi vet hvor sterkt forbrukervernet er i både Håndverkertjenesteloven og Bustadoppføringslova. En forklaring på regelen kan være at mange avtaler etter Håndverkertjenesteloven har relativt kort varighet, og entreprenøren vil fort være ferdig med alle sine arbeider lenge før det kan bli konstatert “vesentlig” betalingsmislighold og en frist for å rette misligholdet løper ut.  

Vi anbefaler normalt at entreprenøren sender et skriftlig varsel til forbrukeren og gjør forbruker oppmerksom på at arbeidene vil stanse om ikke betalingsmisligholdet opphører. På den måten blir det enklere i ettertid å forklare hvorfor arbeidene stanset opp, slik at ikke forbruker kan snu situasjonen rundt og si at det var stansen som førte til at betalingen stanset opp.

Bustadoppføringslova § 56

I Bustadoppføringsloven er regelen inntatt i § 56 første ledd. Regelen sier:

«Betaler forbrukaren ikkje avtalt avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag til rett tid, kan entreprenøren gje forbrukaren varsel om stansing. Betaler ikkje forbrukaren snarast råd etter at han har motteke eit slikt varsel, kan entreprenøren stanse arbeidet. Entreprenøren skal likevel i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. § 58 tredje ledd gjeld tilsvarande.»

Heller ikke her er det krav om at betalingsmisligholdet er «vesentlig» eller av en annen kvalifiserende størrelse. Entreprenøren må imidlertid sende varsel om stans før stansen iverksettes. Stansen skal først iverksettes etter at forbruker er gitt mulighet til å betale innen «snarest råd». Hvor lang tid «snarest råd» er, er vanskelig å si, men det er nærliggende å legge til grunn at dersom forbruker ikke lenger har noen grunn til ikke å betale, og fremdeles ikke har betalt, kan stansen iverksettes. Normalt snakker vi nok om en dag eller to. Jo større betalingsmisligholdet er, jo kortere er nok også fristen.

Er betalingsmisligholdet lite blir det fort oppfattet som urimelig om entreprenøren iverksetter stans bare etter en dags varsel. Det kan i sin tur føre til at dommeren mener fristen «snarest råd» ikke er oppfylt, slik at det er entreprenøren som ender opp med en forsettlig forsinkelse i stedet for en berettiget stans.

Hva skjer om entreprenøren stanser, uten at vilkårene er oppfylt?

En stans innebærer at entreprenøren med vitende og vilje forsinker byggingen. Vi kan kalle dette forsettlig forsinkelse. Stanser entreprenøren arbeidene uten at vilkårene for å stanse er oppfylt, er entreprenøren med en gang ansvarlig for en forsettlig forsinkelse. Da kan oppdragsgiver kreve erstattet alle påregnelige kostnader oppdragsgiver blir påført som følge av forsinkelsen. 

Mulighetene får å trå feil er med andre ord tilstede og det er viktig å kjenne vilkårene for å stanse.

Vi anbefaler at du kontakter advokat før du stanser arbeidene i kontrakter av en viss størrelse.