Hva skjer når  kunden søker rekonstruksjon ?

Hvilke forpliktelser har leverandører til å fortsette levere kunden søker  rekonstruksjon? Kan leverandør sette krav?

Dersom et selskap innleder rekonstruksjonsforhandlinger, blir spørsmål for selskapets leverandører om hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder under rekonstruksjonsprosessen.

Hva er rekonstruksjon?

Rekonstruksjon er et alternativ til konkurs. Det gir et selskap i økonomiske vanskeligheter mulighet til å forhandle med kreditorene om en frivillig eller tvungen ordning. Dette har til hensikt å sikre videre drift av virksomheten.

Rekonstruksjonsloven er en midlertidig lov som ble innført under pandemien. Formålet var å forhindre «unødvendige» konkurser, men er forlenget til 1. juli 2026. 

Hovedforskjellen mellom konkurs og rekonstruksjon er at virksomheten  videreføres ved en rekonstruksjon hvor selskapets ledelse beholder ledelsen ansvaret for den daglige driften. Dette med noe – om enn under visse begrensninger og tilsyn  rekonstruktøren. Fordi selskapet drives videre, er hovedregelen at  leverandøravtaler også gjelder under rekonstruksjonen. 

Hva som skjer hvis selskapet går konkus kan du lese her

Hva betyr dette for leverandørene ?

For leverandørene betyr dette at de skal fortsette sine leveranser. Dette gjelder selv om kunden ikke har betalt for leveranser levert før rekonstruksjonen. Leverandører som nekter å levere uten hjemmel i lov eller avtale kan komme i ansvar. Dette kan medføre kontraktsansvar.

Leverandørene kan kreve forskuddsbetaling eller sikkerhet for nye leveranser. Dette gjelder selv om dette ikke er avtalt tidligere. Kravet er begrenset til en periode på to uker. Reglene er utformet for å sikre fortsatt drift. Samtidig begrenser de risikoen for tap for den enkelte leverandør. 

Hva hvis kunden ikke betaler ?

Hvis kunden ikke betaler, for eksempel hvis de ikke betaler et påkrevd forskudd, kan leverandøren som hovedregel påberope seg misligholdsbeføyelser. Dette inkluderer heving av avtalen.

Hva blir resultatet av en rekonstruksjon?

En rekonstruksjon vil enten være en frivillig avtale mellom skyldner og kreditorene, en tvangsakkord hvor flertallet av kreditorene kan binde mindretallet, eller at partene ikke blir enige, hvilket normalt leder til konkurs.

Alle usikre kreditorer, altså de som ikke har pant eller annen sikkerhet, har stemmerett over rekonstruksjonsforslaget. De stemmeberettigede stemmer for sin andel av den totale, usikrede gjelden, krone for krone.

Dersom kravet er 10 % av de usikrede kravene, har leverandøren 10 % av stemmene ved avstemmingen over rekonstruksjonsforslaget

Dersom forslag til rekonstruksjon ikke får flertall, avsluttes rekonstruksjonsforhandlingene. Videre, hvis det ikke er sannsynlig at et senere forslag vil bli godkjent, åpner tingretten normalt konkurs.

Leverandørene kan da melde sitt krav i konkursboet. Men ofte vil dekning av kravet bli dårligere ved konkurs enn ved rekonstruksjon. Dette skyldes blant annet at skyldnerens verdier gjerne er vanskelige å realisere ved en konkurs. I tillegg har de fleste skattekrav prioritet foran vanlige krav ved en konkurs, noe de ikke har ved en rekonstruksjon. 

At skattekrav ikke prioriteres før alminnelige krav, typisk leverandørkrav, kan bidra til at leverandørene får høyere dividende under en rekonstruksjon enn de ville fått ved en konkurs. Det er derfor viktig at leverandøren vurderer rekonstruksjonsforslaget opp mot et konkursscenario, selv om forslaget innebærer tap, fordi konkursalternativet kan være et enda dårligere alternativ.