
Kontrakt med selskap som går konkurs – hva nå?
utleier Forutsatt Formålet med denne artikkelen er å gi en innføring i hva en kontraktspart kan forvente seg når selskapet en hadde avtale med går konkurs.
Vi opplever ofte i forbindelse med konkursboer at det foreligger enten ensidige eller gjensidige uoppfylte kontrakter. Disse avtalene kan normalt omfatte kjøp av en ting eller ytelse, samt fortløpende tjenester som levering av varer. Avtalen kan også bestå av andre ting enn pengekrav.
En gjenganger er at konkursselskapet har en leieavtale om kontor- og/eller lagerlokaler, som ikke er brakt til opphør før konkursåpning.
Rettigheter og plikter
Hva partene kan forvente av rettigheter og plikter fremgår i all hovedsak av dekningslovens kapittel 7. Bestemmelsene i kapitlet regulerer i utgangspunktet de fleste typer avtaler – herunder f. eks leie av forretningslokaler, kjøpsavtaler m.v.
Konkursboet har anledning til å tre inn som kontraktspart i skyldnerens (konkursselskapets) sted. Det betyr i så fall at konkursboet og kontraktsmotparten blir bundet av de kontraktsvilkårene som fremgår av avtalen. Avtalen kan selvfølgelig reforhandles til gunst for begge parter, men som hovedregel fortsetter avtalen som den ble opprinnelige inngått. Det medfører at partene også kan bli holdt erstatningsansvarlig hvis avtalens vilkår brytes.
Bostyrer skal på spørsmål fra avtaleparten melde i fra om at boet trer inn i selskapets fortløpende forpliktelser eller ikke.
Bostyrer skal alltid sende gårdeier / utleier et brev fra konkursboet, hvor det meldes om inntreden eller ikke-inntreden i leieavtalen etter bestemmelsen i dekningsloven § 7-10.
Det er viktig å bemerke at boet har en rett til å tre inn i en avtale – ikke en plikt, det er bare boet som kan velge om avtalen skal oppfylles. Kontraktsparten kan ikke kreve at boet trer inn som part. Det er boets privilegium å velge hvilke kontrakter som er verdt å fortsette.
Er lokalene av avgjørende betydning for videre virksomhet, kan en bostyrer vurdere å tre inn i kontrakten for en kortere periode. En slik løsning vil på sikt kunne resultere i flere midler til boet.
Kontraktspart har fått melding om ikke-inntreden i avtalen – hva betyr det?
Med utgangspunkt i eksempelet om leieavtale med gårdeier ovenfor, melder bostyrer ikke-inntreden til gårdeier. Forutsatt at bostyrer sender meldingen innen den lovbestemte fristen på
(4 uker fra konkursåpning) vil gårdeier/utleier måtte akseptere at boet ikke trer inn i leiekontrakten.
Hvis boet ikke trer inn i kontrakten må utleier melde sitt husleiekrav i boet. Kravet vil ikke motta dekning dersom det ikke er midler i boet.
Andre kontraktsparter som lider tap på grunn av konkursen må også melde sine krav i boet dersom de skal ha mulighet til å oppnå noen dekning. Det er imidlertid noen bo som avsluttes med utlodning etter konkursloven § 128. Kreditorene vil da motta en dividende (en prosentandel) av sitt totale krav. Dekningen beregnes forholdsmessig, slik at alle mottar samme prosentandel i dekning. Kravene er imidlertid inndelt i forskjellige fordringsklasser, avhengig av hvilken lovbestemt prioritet kravet har. Kravene med høyest prioritet dekkes først. Hvis det er full dekning til alle fordringer innenfor en prioritet vil kravene i neste prioritet motta dekning så langt det er midler. Prioritetsrekkefølgen er grovt sagt slik: massekrav (kostnadene ved bobehandlingen mv.), 1. prioritet (ansattes lønns- og feriepengekrav), 2. prioritet (krav på skatt og avgift), uprioriterte krav (leverandører, utleiere o.l.), og etterprioriterte krav (renter o.l.).
Har du spørsmål om hva som skjer med kontrakter når et selskap går konkurs, kan du ta kontakt med oss.
Vi er fem advokater som løpende oppnevnes av Oslo tingrett som bostyrere i konkursbo, i tillegg til at vi har flere ansatte advokater med spisskompetanse innen insolvens