Aksjeselskap eiet 50/50

Forbløffende mange etablerer et aksjeselskap med to aksjonærer som eier 50% av aksjene hver. Her kan du lære om hvilke utfordringer det kan gi med et aksjeselskap eiet 50/50, og om hvordan disse utfordringene kan løses.

 

Utfordringen med å eie 50/50

Det følger av aksjeloven § 5-1 at generalforsamlingen er den øverste myndigheten i et aksjeselskap. Forvaltningen av aksjeselskapet hører under styret, men det er etter aksjeloven § 6-3 generalforsamlingen som velger styret. Valget av styre avgjøres ved alminnelig flertall. Det vil si at dersom en aksjonær eier 51% av aksjene, kan vedkommende i praksis bestemme hvem som skal sitte i styret. Men om aksjonærene eier 50% hver og de er uenige, blir det utfordringer. Står stemmetallet likt, avgjøres et valg ved loddtrekning. Det følger av aksjeloven § 5-17.  

 

En aksjeeier som eier mer enn 10% av aksjene kan kreve at styret kaller inn til generalforsamling. Den som taper en slik loddtrekning, kan derfor kreve ny generalforsamling, og dermed en ny loddtrekning.

 

Også andre viktige avgjørelser hører under generalforsamlingen. Da vil møteleder ha dobbeltstemme ved stemmelikhet (aksjeloven § 5-17). Men det er generalforsamlingen som velger møteleder. Ved stemmelikhet avgjøres valget av møteleder ved loddtrekning.

 

Dersom det oppstår et alvorlig motsetningsforhold når et aksjeselskap er eiet 50/50, kan altså nødvendige beslutningsprosesser bli lammet. Aksjeloven har heller ingen regler som raskt kan løse opp i en fastlåst aksjonærkonflikt.

 

 

Hva er løsningen?

De problemene som er beskrevet ovenfor, kan enkelt forebygges ved en gjennomtenkt aksjonæravtale. Der kan det reguleres nærmere regler om styrevalg og om andre viktige forhold i samarbeidet. Det kan gjelde forventet arbeidsinnsats fra aksjonærene, plikt til å bidra med finansiering av selskapet osv. Noe av det viktigste er å regulere en måte å få avsluttet samarbeidet på. En advokat som behersker forretningsjus kan hjelpe deg med å finne gode mekanismer som gjør at aksjonærene kan komme ut av samarbeidet uten å ødelegge verdiene i aksjeselskapet.

 

 

Audun Lillestølen, Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med forretningsjus i mer enn 20 år.