Gebyr for manglende innsending av årsregnskap

Personlig ansvar for gebyr som følge av at selskapet ikke har oppfylt sin plikt til innsending av årsregnskap er noe mange personer i styret eller ledelsen av et selskap har hørt om. I det følgende skal vi se nærmere på hvilke regler som gjelder, hva du risikerer økonomisk og hva du kan gjøre for å unngå et slikt ansvar.

Hvem må avgi årsregnskap, og hva er det?

I regnskapsloven (rsl) § 1-2 finner vi en opplisting av hvem som anses som regnskapspliktige. Det er en lang rekke virksomheter, der de mest kjente antakelig er aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og stiftelser. Rsl § 3-1 pålegger alle regnskapspliktige, med unntak av såkalte små foretak, å avgi årsregnskap.

Et årsregnskap skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. Videre skal det omfatte styrets årsberetning, og dersom selskapet har revisor skal en revisjonsberetning også inkluderes. Loven oppstiller detaljerte krav til innholdet av de respektive dokumentene.

Hvilke frister gjelder for innsending av årsregnskap?

Årsregnskapet utarbeides normalt av selskapets administrasjon i samarbeid med en eventuell ekstern regnskapsfører, det forelegges og godkjennes av styret, og behandles så på selskapets ordinære generalforsamling. Det er tilstrekkelig med alminnelig flertall.

Generalforsamlingen skal avholdes innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt, altså innen 30. juni for de fleste foretak.

Innen ytterligere 1 måned, dvs. innen 31. juli, skal årsregnskapet være innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. For selskaper med såkalt avvikende regnskapsår (1. juli – 30. juni) er innsendingsfristen 31. januar.

Pga koronapandemien er fristen for innsending av årsregnskapet for 2020 forlenget til 30. september 2021. Det vil antakelig være en engangsforeteelse med en slik forlenget frist.

Når kan du bli ilagt gebyr?

Dersom foretaket ikke overholder innsendingsfristen vil det påløpe et forsinkelsesgebyr, jfr. rsl § 8-3. Ansvarlig for å gjøre opp dette er i utgangspunktet foretaket selv.

Gebyret starter å løpe allerede i den første måneden etter at det skulle vært betalt, dvs normalt i august. Gebyret øker gradvis måned for måned, og løper i maksimalt 26 uker.

Dersom selskapet ikke innen tre uker har betalt det gebyret som er påløpt blir styret – dvs. det enkelte styremedlemmet – holdt solidarisk ansvarlig for å gjøre opp beløpet. Er du så «uheldig» å være det styremedlemmet som har best økonomi kan du bli nødt til å betale hele gebyret, for så å forsøke å kreve tilbake den forholdsmessige andelen fra de øvrige styremedlemmer, eller det hele beløpet fra selskapet selv.

Erfaringen er at dersom selskapet ikke har betalt gebyret er årsaken som regel en svært dårlig økonomi. De fleste er kjent med at manglende innsending av årsregnskapet gir anledning til å tvangsoppløse selskapet, noe de færreste ønsker om man har planer for fortsatt drift. Det betyr at dersom styret må dekke gebyret vil det i praksis være små sjanser for å få refundert utgiftene fra selskapet selv.

Dersom heller ikke styret gjør opp gebyret er det foretakets deltakere sammen med daglig leder som står solidarisk ansvarlige for å betale.

Hva utgjør gebyret?

Forsinkelsesgebyret baserer seg på rettsgebyret («R»), som normalt justeres årlig. For 2021 utgjør R kr 1 199, som igjen betyr at maksimalt forsinkelsesgebyr nå utgjør kr 62 348.

Gebyret øker gradvis fra fristen oversittes og fremover: 1 R pr uke de første 8 ukene, 2 R pr uke de neste 10 ukene og 3 R pr uke de siste 8 ukene.

Hva kan jeg gjøre for å slippe gebyret?

Det viktigste tiltaket du kan gjøre er selvsagt å sørge for at selskapet der du sitter i styret/som daglig leder leverer årsregnskapet i tide. Ser selskapet at det blir forsinket er det lurt å melde fra til Regnskapsregisteret, og selv om det ikke er kurant å få en utsettelse er det verdt å søke om en fristforlengelse.

Er gebyr først ilagt og du som styremedlem er holdt solidarisk ansvarlig, er det i utgangspunktet vanskelig å gjøre noe med saken. Vanlige unnskyldninger som «Jeg trodde regnskapsfører hadde sendt inn regnskapet», «Det ble så utrolig hektisk før sommeren så vi rakk det ikke», o.l. holder definitivt ikke. Det er fullt mulig å søke om ettergivelse av gebyret, men kravene er strenge – det er naturlig, eller så ville «alle» forvente å få ettergitt gebyret.

Det betyr at om du, som de fleste andre, påberoper deg sykdom må du kunne dokumentere ved legeerklæring ikke bare at du har vært syk, men at du har vært så syk at du ikke har vært i stand til å få (utarbeidet og) sendt inn årsregnskapet. Skyldes manglende innsending forhold på regnskapsførers side må også dette dokumenteres, f.eks. at regnskapsfører uten særlig forvarsel nedla virksomheten, at hun ble syk, etc.

Sitter du i et styre og du ser i god tid at årsregnskapet ikke vil bli utarbeidet innen fristen er mitt råd at du trekker deg fra styret så raskt som mulig, og gjerne begrunner dette nettopp med at du tviler på at årsregnskapet vil komme på plass innen fristen. Da reduserer du mulighetene for solidarisk ansvar. Mao., har du påtatt deg et styreverv er det utvilsomt viktig å følge med i timen!

Jeg har lang og bred erfaring både som advokat og som bostyrer i konkursbo med de rettsområder og problemstillinger som berører styremedlemmers ansvar, både i forhold til spørsmål tilknyttet ansvar for forsinkelsesgebyr men også i de fleste andre sammenhenger der en bedrift trenger selskapsrettslig bistand. Ønsker du hjelp til å hindre et mulig personlig ansvar, eller har du allerede kommet i en ansvarsposisjon, så kan du ha store fordeler av å søke kyndig juridisk bistand. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.