Hva er generasjonsskifte?

Generasjonsskifte er et svært vidt begrep, som brukes for alle tilfeller av skifteoppgjør mellom generasjoner.

Fra enkle arveoppgjøret mellom foreldre og sønn/datter med små verdier, til store og innviklede oppgjør med enorme verdier.

I begge tilfeller vil mange av reglene være de samme, men i noen tilfelle bør man foreta en vurdering.

Det er forskjellige regler om overføringen skjer i forbindelse med dødsfall eller mens foreldrene er i live.

Vi velger å bare se på situasjonen foreldre og barn, det vil også være regler i forholdet mellom lengstlevende og barna, dette omtales ikke.

I det følgende skal vi se på enkelte spørsmål som bør vurderes.

Utgangspunktet for et generasjonsoppgjør

Hovedprinsippet ved arv er gjerne at alle verdier skal deles likt mellom arvingene, hvis det ikke er bestemt noe annet.

Foreldrene kan i testament uttrykke sin vilje, og fravike hovedprinsippet, men det skal alltid være en minste arv. Det foreldrene bestemmer i forbindelse med arv er noe man kaller dødsdisposisjoner, hvor arvelovens regler vil komme til anvendelse.

Foreldrene kan også foreta disposisjoner mens de lever, som kalles livsdisposisjoner, hvor de har større frihet.

Grensegangene kan noen ganger være vanskelige, og er behandlet mange ganger i rettsapparatet.

En måte å komme unna dette problemet er at det lages avtaler som alle parter aksepterer, og som da vil være bindende.

I det videre skal vi se på forskjellige spørsmål som bør vurderes.

Hva med Skatt/Arveavgift/ dokumentavgift i et generasjonsskifte?

Når dette skrives er det ikke arveavgift i Norge for arv, forskudd arv eller gave, skulle det komme tilbake kan det være flere ting i det følgende som bør løses annerledes.

Samtidig kan nettopp det at det ikke er arveavgift være god grunn for å foreta et arveoppgjør.

Overføring av verdier vil skattemessig bety at formueskatten forskyves til nye eiere.

Hvis den som arver senere skal selge vil det nesten alltid bli inntektsskatt, det behandles ikke her, da det vil være mange forskjellige ting som kan ha betydning. Dette må tas med en skatteekspert.

Når det gjelder overføring av eiendom, vil det som en hovedregel bli 2,5 % dokumentavgift på verdien av gjenstanden hvis foreldrene lever, etter at de har gått bort kan det i noen tilfeller bortfalle.

Bør man i neste generasjon eie ting sammen?

Dette er mange ganger det vanskeligste spørsmålet som krever vurdering for hvert enkelt tilfelle.

Vi ser mange ganger at foreldrene ønsker å at barna skal arve hytta i sameie, det kan fungere, men det bør da lages sameieavtaler som avklarer for eksempel hva som skjer hvis en vil selge.

Når det gjelder næringsvirksomhet må det gjerne gjøres nøye vurderinger av bedriften og om det er formålstjenlig på sikt om det er flere eiere. Det vil blant annet være avgjørende om noen av de som overtar har/ skal arbeide der eller ikke.

Det bør også avklares om den som er aktiv skal ha større eierandeler eller styringsrett, enn den som er passiv eier. Det bør også avklares hva som skjer hvis noen skal selge.

Hva bør man gjøre når man forbereder et generasjonsskifte?

Vårt råd er at alle involverte blir tatt med for å lage en avtale som alle kan leve med og godkjenner, da vil mye være løst.

Bruk rådgiver som kan hjelpe til med juss, skatt og evt verdifastsettelse som advokater, revisorer og takstmenn.