Omstridt forslag til nye EU regler om et betydelig utvidet styreansvar

Styreansvar i dag

Et styremedlem, daglig leder, aksjonær og enkelte andre representanter for et aksjeselskap kan i dag bli ilagt erstatningsansvar for skade som de gjennom sine roller forsettlig eller uaktsom har påført en annen part. Reglene er hjemlet i aksjeloven/allmennaksjeloven kap. 17.

Erstatningsreglene bygger direkte på det alminnelige, ulovfestede erstatningsansvar vi har i Norge, og det forutsettes således at tre hovedvilkår må være oppfylt for at erstatning kan kreves: Det må kunne konstateres et økonomisk tap, det må finnes et ansvarsgrunnlag, f.eks. uaktsomhet, og det må være årsakssammenheng mellom den skadegjørende handling og det tapet som er oppstått. Det sistnevnte vilkåret vil normalt anses oppfylt dersom skaden ikke hadde inntruffet om ikke den aktuelle handlingen tenkes borte.

Forslag om nye EU regler

EU har foreslått nye regler som vil innebære et betydelig utvidet ansvar for styre og ledelse i aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper (heretter omtalt som styreansvar i aksjeselskaper). Reglene vil ventelig bli implementert i Norge gjennom EØS-avtalen.

De foreslåtte reglene er ikke offentliggjort, men omtale av disse viser at styreansvar tenkes gjort gjeldende ved brudd på regler knyttet til klima, menneskerettigheter og selskapsstyring («corporate governance»). Et styremedlem kan mao. holdes personlig ansvarlig dersom det aktuelle selskapet overskrider en fastlagt grense for forurensende utslipp fra en produksjons-

Linje, eller hvis selskapet har benyttet en underleverandør som igjen har kjøpt produkter fra en utenlandsk virksomhet som benytter barnearbeid. Styreansvar tenkes også innført ved brudd på regler tilknyttet langsiktig selskapsstyring/samfunnsansvar, uten at det er like lett å se eksempler på dette.

De foreslåtte reglene har medført svært blandede reaksjoner. Noen mener at det er på høy tid å ansvarliggjøre styrets medlemmer når selskapet de leder uaktsomt eller forsettlig bryter regler som er satt for å verne oss alle mot forverring av klimaet eller som bryter med grunnleggende menneskerettigheter, gjerne knyttet opp mot et motiv om økt fortjeneste.

Andre er av den oppfatning at reglene vil bli upresise, vanskelige å praktisere, samt åpne for en uendelig rekke av søksmål. En vesentlig faktor i dette er at alle «med interesse» av klimaspørsmål, menneskerettigheter mv. vil anses å ha rettslig interesse i saken, dvs. at de fyller det sentrale vilkåret for å kunne gå til sak mot en annen part. Det er ikke usannsynlig at organisasjoner og grupperinger som arbeider innen for de aktuelle områdene vil ønske å fronte eller sponse søksmål basert på de foreslåtte reglene. Dermed vil styrets medlemmer være vesentlig mer utsatt for søksmål enn de er i dag.

Det synes uklart hvordan erstatningskravet skal beregnes. Det er jo ikke enkelt å fastslå en tilfeldig norsk persons økonomiske tap som følge av at en bedrift f.eks. har medvirket til barnearbeid på den andre siden av kloden. Reglene som er foreslått vil naturligvis ha en mekanisme som løser dette, men det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres uten å fravike de grunnleggende vilkårene for erstatning som nevnt innledningsvis.

Utfordringer med de foreslåtte reglene

Basert på det som så langt er kjent om denne utvidelsen av styreansvaret er det grunn til å tro at det vil kunne medføre en god del utfordringer om de skulle implementeres i Norge via EØS avtalen – både mht. usikkerhet om styreansvarets rekkevidde og mht økt søksmålshyppighet. I et videre perspektiv kan det tenkes å dempe kvalifiserte personers ønske om å påta seg styreverv, og kanskje også skape kommersielle problemer for bedriftene. Bl.a. NHO har uttalt seg svært skeptisk til lovforslaget.

Samtidig er det åpenbart i tråd med vår tids fokus at også brudd på regler knyttet til klima, menneskerettigheter og samfunnsansvar skal få følger for styre/ledelse, på linje med mer tradisjonelle forhold som manglende oppbudsbegjæring, unnlatt regnskapsførsel, osv. Mye taler imidlertid for at kretsen av dem som har rettslig interesse i å saksøke styrets medlemmer burde  innsnevres, så ikke alle og enhver kan gå til sak mot styrets medlemmer.

Vedtakelse utsatt

På grunn av omfattende motstand mot de foreslåtte reglene ble vedtakelsen av disse nylig (mai 2021) utsatt. Den direkte årsaken var at EUs regelråd satt foten ned. Den nærmere årsaken til dette er ukjent for undertegnede, men har åpenbart noe å gjøre med de massive protestene som er fremkommet, særlig fra de nordiske landene med Danmark i spissen.

Fremover

Det blir spennende å se hva resultatet blir, men alt tyder på at det vil komme noen nye regler i en eller annen form, som utvider styremedlemmers ansvar. Det blir dermed viktig å følge godt med i utviklingen fremover. Trøster man seg med å ha tegnet en styreansvarsforsikring blir det også viktig å kontrollere at denne utvides i tråd med en generell utvidelse av styreansvaret.