Saksbehandlingsreglene ved avtaler med nærstående i et aksjeselskap ?

Feil bruk av saksbehandlingsreglene  ved avtaler med nærstående, kan i verste fall være tilbakeføring av ytelser og styreansvar.

I forbindelse med due diligence gjennomgang ved kjøp/salg av  selskap finner vi ofte at på saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 ikke er fulgt.

Når må avtalen godkjennes etter aksjeloven § 3-8?

Avtalepartene, avtalens innhold og ytelsens verdi må avklares når man  skal vurdere om saksbehandlingsreglene i asl. § 3-8 må følges.

Hvem er nærstående ?

Asl. § 3-8 gjelder for avtaler selskapet inngår med person eller selskap som anses som nærstående, som i utgangspunktet er definert i aksjeloven  § 1-2.. Dette gjelder selskapets aksjeeier, aksjeeiers morselskap,  styremedlemmer, daglig leder samt nærstående til disse. I tillegg omfattes de som handler etter avtale med noen av de foran nevnte.

Er det noen beløpt begrensninger ved når avtalen skal godkjennes?

 Har avtalen en virkelig verdi som er større enn 2,5 % av balansesummen (summen av eiendelene og gjelden i balansen) i siste godkjente årsregnskap eller en mellombalanse som må være registrert i Regnskapsregisteret, må den godkjennes

Vurderingen av «virkelig verdi» vil si markedsverdien, en verdi to uavhengige parter ville avtalt.

Det er unntak for alle avtaler av lav verdi, det vil si hvor «selskapets ytelser på tidspunktet for inngåelse av avtalen, har en virkelig verdi som utgjør mindre enn

100. 100.000». I disse tilfellene må man ikke å følge saksbehandlingsreglene.

Hvis verdien er høyere må avtalen vurderes ut fra de øvrige unntakene i asl. § 3-8.

Et  unntak er avtaler som inngås «som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper». Den må  ligge innenfor selskapets kjerneformål, eller er en type avtale som alle selskaper må inngå, og om vilkårene er markedsmessige.

Hva er saksbehandlingsreglene?

Avtalen skal godkjennes av styret i selskapet

Styret skal lage erklæring og redegjørelse som skal begrunne:

– hvorfor det er i selskapets interesse å inngå avtalen,

– at det er rimelig samsvar mellom det som skal betales og verdien av det vederlaget selskapet skal motta

– at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet vil være oppfylt for selskapet etter gjennomføring av avtalen.

Redegjørelsen skal bekreftes av selskapets revisor og skal – sammen med erklæringen –  straks sendes til alle aksjonærer og til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret legge ikke frem avtalen, men bare kunngjøre at det er mottatt en redegjørelse etter asl. § 3-8. Innsyn i redegjørelsen og erklæringen krever særskilt søknad.

Hva skjer når det er brudd på saksbehandlingsreglene ?

Er ikke formkravene i asl. § 3-8 fulgt kan avtalen være ugyldig, som fører til at ytelsene skal tilbakeføres, forutsatt at medkontrahenten ikke var i aktsom god tro.

Det betyr at selskapet må beviser at avtalemotparten «forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen».  Det er bare manglede styregodkjenning som fører til ugyldighet, ikke manglende kravet om redegjørelse og erklæring eller innsending til Foretaksregisteret.

I tvilstilfellene bør derfor styret behandle avtalen. Styrets vurdering bør uansett (og særlig i tvilstilfellene) dokumenteres i en protokoll.

Det er bare selskapet selv, eller selskapets konkursbo, som kan påberope ugyldighet etter asl. § 3-8.

Brudd på regelen kan også medføre styreansvar asl§17-1. Erstatningsansvar krever  at det foreligger økonomisk tap, ansvarsgrunnlag (forsett eller uaktsomhet) og årsakssammenheng.

Før en salgsprosess anbefales det derfor å gjennomgå selskapets avtaler for å vurdere behov for godkjenning etter aksjeloven § 3-8.

Langseth advokatfirma bistår selskaper ved vurdering av disse reglene