Rettsmekling er hovedregelen

Etter en lovendring skal retten nå beslutte rettsmekling hvis saken egner seg for det. Dette innebærer at rettsmekling nå er utgangspunktet for å løse en tvist i domstolene. Formålet med lovendringen er at tvister som egner seg for det, i større grad løses så tidlig som mulig i domstolenes behandling av saken. Tingretten beslutter rettsmekling etter at stevning og tilsvar er mottatt.  Også ved en ankeforhandling for Lagmannsretten kan retten beslutte rettsmekling. 

Smidig konfliktløsning

Rettsmekling er en smidig form for konfliktløsning som sparer partene for både tid og som regel penger. Ved rettsmekling forhandler partene selv frem en løsning med bistand og veiledning fra en dommer. Dommeren bidrar til å sette partenes interesser og behov i fokus. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten og partene har kontroll på hva resultatet blir. Det er også en stor fordel at man i et forlik kan bringe inn avtalepunkter som ikke er en del av tvisten. Videre foregår møtet for lukkede dører og partene unngår dermed publisitet. I en rettssak er det dommeren som bestemmer utfallet og det vil som regel være en vinner og en taper. 

Rettsforlik

Om partene kommer til enighet, kan forliket inngås som et rettsforlik som har samme virkning som en dom. Om partene ikke kommer frem til en løsning, avgjøres saken ved hovedforhandling.

Ingen kan tvinges til å inngå forlik

Selv om utgangspunktet nå er at retten skal beslutte rettsmekling, er det ikke formålstjenlig å tvinge noen som motsetter seg mekling til å delta. Lovendringen tvinger imidlertid frem at parter som ikke vil delta i rettsmekling får den veiledningen de trenger for å kunne ta et begrunnet standpunkt til om de ønsker mekling eller ikke.

Vi har god erfaring med rettsmekling og anbefaler i de fleste saker at man gir rettsmekling et forsøk.