Ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer

Ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer

Skrevet av advokat/partner Fredrik Astrup Borch

 

Problemstilling

I en viktig dom fra 2020 slår Høyesterett fast at majoritetsaksjonæren(e) har en alminnelig, ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer. Brudd på denne plikten kan medføre erstatningsansvar.

I den aktuelle saken var situasjonen at A (majoritetsaksjonæren) og B (minoritetsaksjonæren) sammen eide selskapet X AS. A fattet alene beslutning om at all virksomhet i X AS skulle flyttes over til Y AS, som A eide alene. Verken dagens aksjelov eller annen lovgivning gir pr i dag minoritetsaksjonæren et generelt vern mot illojal opptreden fra majoritetsaksjonæren.

B ble følgelig sittende igjen som medeier i et tomt selskap uten verdier. Dette fant B så urimelig at han saksøkte A med krav om erstatning.

Finnes det noe minoritetsvern i aksjeloven?

Aksjeloven § 5-21 har en bestemmelse om mindretallsvern, som skal hindre at det treffes beslutninger «som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning».

I §§ 5-22 flg. reguleres adgangen til å gå til søksmål med påstand om at en beslutning er ugyldig, f.eks. fordi den strider mot § 5-21.

Bestemmelsen i § 5-21 har imidlertid en vesentlig begrensning. Den gjelder kun i forhold til beslutninger truffet av generalforsamlingen. § 5-21 utgjør dermed ikke et generelt minoritetsvern.

Aksjelovens kapittel 5, VI har regler om gransking. Disse går i korthet ut på at dersom en tidel av den aksjekapitalen de fremmøtte aksjonærene representerer stemmer for gransking på en generalforsamling så kan det fremmes begjæring om at tingretten skal beslutte dette. Et begrenset antall aksjonærer kan altså få iverksatt en gransking. Reglene kan dermed anses som et bidrag til vern av minoritetsaksjonærene. 

Granskingsreglene inneholder imidlertid ikke i seg selv noen regler som direkte verner minoritetsaksjonærene. Reglene definerer ikke hva som kan anses som brudd på minoritetens rettigheter.

Frem til nylig har det derfor langt på vei manglet et generelt grunnlag for at minoritetsaksjonærene skal kunne kreve erstatning dersom majoritetsaksjonærene skaffer seg en urimelig fordel på deres bekostning, så lenge dette skjer utenom generalforsamlingen.

I 2020 avsa imidlertid Høyesterett en dom som endrer på dette. Dommen slår fast at majoritetsaksjonærene har en ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærene.

Dommen gjaldt – litt forenklet – en sak der A AS var morselskap i et konsern, som omfattet datterselskapene X AS og Y AS.  B AS var minoritetsaksjonær i X AS, men hadde ingen aksjer i Y AS. A AS gjennomførte en vederlagsfri overdragelse av virksomheten i X AS til Y AS. Dermed ble B AS sittende som minoritetsaksjonær i et sovende selskap uten verdier. A AS hadde på sin side kostnadsfritt sikret seg eierskap alene til hele den aktuelle virksomheten.

Dette falt naturlig nok B AS tungt for brystet. B AS saksøkte derfor A AS med krav om erstatning for det tapet B AS var blitt påført. Søksmålet førte ikke frem i de to første instansene, men i Høyesterett fikk B AS medhold.

Høyesterett uttaler i dommen at «På bakgrunn av lovforarbeidene er det etter min mening klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt. Også i juridisk litteratur er det støtte for at det gjelder en lojalitetsplikt som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser». Det kan følgelig konstateres at vi etter dommen har fått en ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer i aksjeselskap.

Hva innebærer lojalitetsplikten?

Høyesterett uttaler at det er naturlig å trekke en parallell til aksjelovens øvrige regler om minoritetsvern og til aksjelovens grunnprinsipper om likebehandling mv.  

Dommen er et tydelig signal til alle aksjeeiere om at illojale handlinger fra flertallsaksjonærene ikke vil bli akseptert. Brudd på lojalitetsplikten kan resultere i erstatningsansvar. Ansvaret vil baseres på de samme prinsipper for uaktsomhetsansvar som følger av erstatningsreglene i aksjelovens kap. 17 vil .

Det er særlig verdt å merke seg at Høyesterett fastslår at det må gjelde et strengere aktsomhetskrav for majoritetsaksjonærene. Disse må «forventes å ha innsikt i og forståelse for beslutningene som treffes».

Videre presiserer Høyesterett at morselskap i konsern vil ha en «særlig aktsomhetsplikt». Dette basert på at morselskap har en bestemmende innflytelse over konsernselskapene.

(Dommen er avsagt under dissens 3:2. Vesentlig er imidlertid at alle dommere var enige om at det må konstateres en alminnelig ulovfestet lojalitetsplikt for majoritetsaksjonærene overfor minoritetsaksjonærene. Uenigheten gikk på helt konkrete forhold i den aktuelle saken.)

Er du minoritetsaksjonær i et selskap og føler deg illojalt behandlet? Eller er du majoritetsaksjonær og vil forsikre deg om at du ikke kan beskyldes for illojal opptreden? Ta kontakt og vi kan hjelpe deg med å ta de rette valgene!

 

                                                                                         *  *  *