Hvem dekkes av yrkesskadeforsikring?

Arbeidsgiver er lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Forsikringens formål er å sikre arbeidstaker økonomisk kompensasjon hvis han eller hun blir påført en personskade i forbindelse med utførselen av arbeidet.

Hvem som dekkes av yrkesskadeforsikringen til arbeidsgiver følger av forsikringsavtalens og yrkesskadeforsikringslovens (yforsl.) innledende bestemmelser.

Av yforsl. § 1 fremgår at en yrkesskadeforsikring kun dekker «…personskader påført arbeidstakere hos arbeidsgiver i riket.». Utgangspunktet for at loven skal få anvendelse for arbeidstakere er i tillegg at arbeidsgiver har tegnet en yrkesskadeforsikring. Har arbeidsgiver forsømt sin plikt til å tegne en slik forsikring er det likevel slik at arbeidstaker ikke står igjen uten rettigheter. I disse tilfellene vil yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) ivareta arbeidstakerens rettigheter etter loven, se yforl. § 7.

Hvem er arbeidstaker?

Det er altså kun arbeidstakere som dekkes, se yforsl. § 1. Det følger også av lovens § 10 at personskaden må ha oppstått i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Hvem som regnes som arbeidstakere fremgår av yforsl. § 2, jf. forskrift av 13. oktober 1989 nr. 1041 del I.

Begrepet arbeidstaker vil sjeldent skape tvil i de tilfeller hvor det foreligger en arbeidskontrakt, som vanligvis er tilfellet, uansett stillingsprosent. Loven lister i tillegg opp andre som regnes som arbeidstakere, som eksempelvis de som er pålagt tjenestegjøring for det offentlige. De opplistede eksemplene i § 2 er ikke ment å være uttømmende, men kan mer sees på som en presisering.

Pålagt tjenestegjøring

Selv om det står «pålagt» antas det i juridisk teori at også de som er valgt til sin stilling er dekningsberettiget.

Oppdragstaker vs. Arbeidstaker

Begrepet arbeidstaker må avgrenses mot selvstendige næringsdrivende og selvstendige oppdragstakere. Selvstendig næringsdrivende vil som regel ha opprettet et eget selskap, for eksempel et enkeltpersonforetak, og vil dermed ikke være ansatt under hver enkelt oppdragsgiver. Selvstendig oppdragstaker er eksempelvis en frilanser. I likhet med en selvstendig næringsdrivende vil en frilanser ikke være ansatt hos den enkelte oppdragsgiver.

Hvor grensen mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold må det gjøres en konkret vurdering av i det enkelte tilfellet. For at et oppdrag skal falle utenfor arbeidstakerbegrepet har Høyesterett satt som en avgjørende karakteristikk at oppdraget må skille seg markert fra et ordinært arbeidsforhold.

Lønn

For å være yrkesskadedekket må man utføre lønnet arbeid.

Mindre stillinger for ansatte hos privatpersoner

Hvis arbeidstiden i slike stillinger utgjør mindre enn 10 timer pr. uke kommer heller ikke yrkesskadeforsikringsloven til anvendelse. Det foretas her en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Arbeid i utlandet for det offentlige eller norsk selskap

Arbeidstakere som er utplassert eller har fast arbeidssted i utlandet dekkes i den utstrekning arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift, og om arbeidstakeren er medlem av folketrygden.

Utenlandske arbeidstakere i Norge, eventuelt norske arbeidere i utlandet.

For slike arbeidsforhold korresponderer plikten til å tegne yrkesskadeforsikring med plikten til å betale arbeidsgiveravgift, og om arbeidstaker er medlem av folketrygden.

Offshorearbeid

Utgangspunktet er at arbeidstakere på norskregistrerte skip, boreplattformer m.v. er dekket av yrkesskadeforsikringen. Dette gjelder både skip som er registrert i NOR og NIS registeret.

Et viktig unntak gjelder ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip. For at at disse skal være yrkesskadedekket må skipet være registrert i NOR-registeret for at den ansatte skal være yrkesskadedekket.

Når det gjelder utenlandske arbeidstakere så er disse ikke dekket der skipet er registrert i NIS uansett ansettelsesforhold, samt andre unntak.

For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel gjelder yrkesskadedekningen uansett om arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift eller ikke.