Skade som motorvogn gjer

Ved bilulykke er personer som blir skadet forsikret gjennom bilens trafikkforsikringsselskap. Skade som “motorvogn gjer” skal dekkes. er Dette fremkommer av bilansvarsloven §4, hvor det skrives på følgende måte;

Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.

Som vil fremkomme av lovens bestemmelse er det ikke noe krav om skyld for at  bilulykken skal kunne gi grunnlag for erstatning.

Loven har et krav om at det må foreligge skade som motorvogn gjer, og det nærmere innholdet i dette fremkommer ikke av loven selv, men av lovens forarbeider og av Høyesteretts praksis.

Lovens forarbeider

I forarbeidene til bilansvarsloven (bl.a. Innst. 1957 s. 58) er de særskilte fareegenskapene ved motorvognen uttalt å være dens fart, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig. I nevnte forarbeid fremkommer det videre at erstatningsplikten ikke bør omfatte skadefølger som er uten noen naturlig eller rimelig årsakssammenheng med motorvognens tilstand, egenskaper eller andre forhold.

Høyesteretts praksis

Spørsmålet om hvilke typetilfeller av skader som omfattes av bilansvarslovens §4 har vært gjenstand for rettslig behandling gjentatte ganger, se blant annet, Rt. 1968 s. 878, Rt. 1980 s. 1061, Rt. 2012 s. 233 og Rt. 2015 s. 1017. Felles for dommene hvor retten har konkludert med at skaden omfattes av bilansvaret er enten at motorvognens tekniske innretninger som utgjør særskilt en risiko har vært den avgjørende faktor i hendelsesforløpet eller ved at motorvognen har vært et så aktivt element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.

Typisk vil være at bilen er i bevegelse og at bilens bevegelse har hatt betydning i årsaksbildet. I saken behandlet i Rt. 1968 s. 878 (Steinblokkdommen) oppstod skaden som følge av at en steinblokk løsnet på grunn av sprenging og falt ned på mennesker på lastebilen. Uten at det har avgjørende betydning nevnes det at også lastebilen var under transport da steinblokken falt ned. Høyesterett kom til at skaden falt utenfor bilansvaret. I dommen er det påpekt at steinblokken som falt ned fremstod som den avgjørende og eneste skadeårsak. Blokken ville knust alt der den falt enten det gjaldt bil eller annet.

Faktum i Steinblokkdommen er klart. Spørsmålet om bilen var i bevegelse eller ikke hadde ingen betydning for skadepotensialet – her var det kun gravitasjonskreftene som virket.

At bilen har vært i bevegelse er likevel ingen absolutt forutsetning for at hendelsen faller inn under ordlyden i bilansvarsloven §4. Vi har eksempel fra Høyesteretts praksis på at bilens motor har vært brukt til å trekke gjenstander som ledninger, og annet, og hvor skade forbundet med dette er forstått å falle inn under bilansvarslovens dekningsområde.

Oppsummering

Av lovforarbeidene og av Høyesteretts praksis vil man se: At dekningsområdet for bilansvarslovens §4 strekker seg noe utover hva en etter en strengere forståelse av lovens ordlyd ville forvente.

Bakgrunnen for dette ligger mest sannsynlig i hovedhensynet bak bilansvarsloven. Nemlig at skadelidte som følge av den økede bruk av biler skal holdes skadesløse. Og at tapet skal fordeles på samtlige kjøretøy gjennom forsikringsordningen.

Ole Hauge Bendiksen