Revisors erstatningsansvar – ny revisorlov

1. januar 2021 trådte en ny revisorlov i kraft. I den nye loven er bestemmelsene om revisors erstatningsansvar videreført, med visse endringer.

Ny lempingsbestemmelse

I den nye loven er det, for det første, presisert at erstatningsansvaret kan lempes. Det kan skje når retten under hensyn til ansvarsfordelingen mellom revisor og den den revidertes organer finner at ansvaret virker urimelig tyngende.

Ikke krav om sikkerhetsstillelse eller ansvarsforsikring

For det andre opphever loven kravet om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar. Det er heller ikke et krav om å tegne ansvarsforsikring.

Vi vil uansett anbefale at revisorer tegner en ansvarsforsikring.

Loven fastslår også at selskaper som har plikt til å utarbeide årsberetning, fra og med årsberetningen til 2021-regnskapet, skal opplyse om det er tegnet ansvarsforsikring. Forsikring skal tegnes for styrets medlemmer og daglig leder og i tilfelle om forsikringsdekningen.

Om erstatningsansvaret

Etter revisorloven § 11-1 første ledd plikter en oppdragsansvarlig revisor “å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag. Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en oppdragsansvarlig revisor som har utført oppdraget på dets vegne”, se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-11-20-128/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11

Høyesterett har i flere avgjørelser lagt til grunn at det også for revisorer foreligger et strengt profesjonsansvar.

Ikke et proposjonalt erstatningsansvar

I forbindelse med den nye revisorloven ble det vurdert om det skulle innføres en regel om proporsjonalt erstatningsansvar for revisor. Det ville blant annet betydd at revisors ansvar ville begrenses etter en vurdering av ansvarsfordelingen i lovverket. Videre tas hensyn til revisors utviste skyld og ellers bidrag til skaden. Det fører til at erstatningsansvaret i noen tilfeller kan deles mellom revisor og for eksempel selskapets styre.

Departementet ønsket ikke et slikt proposjonalt erstatningsansvar. Og begrunnet dette blant annet med at særlig hensynet til skadelidte talte mot dette. En skadelidt bør kunne rette krav om erstatning for hele tapet hos enhver som er ansvarlig, enten dette er revisor, et styremedlem eller andre. Dersom skadelidte krever revisor for skaden, vil revisor på vanlig måte kunne kreve regress av eventuelle andre skadevoldere. Det ble også vist til at et proposjonalt ansvar vil gjøre erstatningssakene mer prosessøkonomisk krevende fordi det må fastslås hva som er revisors «bidrag» til skaden. Endelig ble det vist til at den nye lempingsreglen åpner opp for at det kan legges vekt på ansvarsfordelingen mellom revisor og den revidertes ledelse.

Langseth Advokatfirma DA bistår regelmessig revisorer, samt selskapers styre og ledelse, i erstatningsrettslige spørsmål.