Ved bilulykke er personer som blir skadet forsikret gjennom bilens trafikkforsikringsselskap.

Dette fremkommer av bilansvarsloven §4, hvor det skrives på følgende måte; Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.

Som vil fremkomme av lovens bestemmelse er det ikke noe krav om skyld for at  bilulykken skal kunne gi grunnlag for erstatning.

Loven har et krav om at det må foreligge skade som motorvogn gjer, og det nærmere innholdet i dette fremkommer ikke av loven selv, men av lovens forarbeider og av Høyesteretts praksis.

Lovens forarbeider

I forarbeidene til bilansvarsloven (bl.a. Innst. 1957 s. 58) er de særskilte fareegenskapene ved motorvognen uttalt å være dens fart, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig. I nevnte forarbeid fremkommer det videre at erstatningsplikten ikke bør omfatte skadefølger som er uten noen naturlig eller rimelig årsakssammenheng med motorvognens tilstand, egenskaper eller andre forhold.

Høyesteretts praksis

Spørsmålet om hvilke typetilfeller av skader som omfattes av bilansvarslovens §4 har vært gjenstand for rettslig behandling gjentatte ganger, se blant annet, Rt. 1968 s. 878, Rt. 1980 s. 1061, Rt. 2012 s. 233 og Rt. 2015 s. 1017. Felles for dommene hvor retten har konkludert med at skaden omfattes av bilansvaret er enten at motorvognens tekniske innretninger som utgjør særskilt en risiko har vært den avgjørende faktor i hendelsesforløpet eller ved at motorvognen har vært et så aktivt element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.

Typisk vil være at bilen er i bevegelse og at bilens bevegelse har hatt betydning i årsaksbildet. I saken behandlet i Rt. 1968 s. 878 (Steinblokkdommen) oppstod skaden som følge av at en steinblokk løsnet på grunn av sprenging og falt ned på mennesker på lastebilen. Uten at det har avgjørende betydning nevnes det at også lastebilen var under transport da steinblokken falt ned. Høyesterett kom til at skaden falt utenfor bilansvaret. I dommen er det påpekt at steinblokken som falt ned fremstod som den avgjørende og eneste skadeårsak. Blokken ville knust alt der den falt enten det gjaldt bil eller annet.

Faktum i Steinblokkdommen er klart. Spørsmålet om bilen var i bevegelse eller ikke hadde ingen betydning for skadepotensialet – her var det kun gravitasjonskreftene som virket.

At bilen har vært i bevegelse er likevel ingen absolutt forutsetning for at hendelsen faller inn under ordlyden i bilansvarsloven §4. Vi har eksempel fra Høyesteretts praksis på at bilens motor har vært brukt til å trekke gjenstander som ledninger, og annet, og hvor skade forbundet med dette er forstått å falle inn under bilansvarslovens dekningsområde.

Oppsummering

Av lovforarbeidene og av Høyesteretts praksis vil man se at dekningsområdet for bilansvarslovens §4 strekker seg noe utover hva en etter en strengere forståelse av lovens ordlyd umiddelbart ville forvente.

Bakgrunnen for dette ligger mest sannsynlig i hovedhensynet bak bilansvarsloven, nemlig at skadelidte som følge av den økede bruk av biler skal holdes skadesløse, og at tapet skal fordeles på samtlige kjøretøy gjennom forsikringsordningen.

29. juni 2022

Ole Hauge Bendiksen

Det meldes stadig om flere og flere ulykker med el-sparkesykkel. Ulykkene har i mange tilfeller medført omfattende personskader og økonomiske problemer for de som er involvert.

Er det forsikringsplikt for el-sparkesykler?

Reglene i bilansvarsloven gjelder ikke for el-sparkesykler, da den ikke regnes som en motorvogn. Det er derfor ikke forsikringsplikt for el-sparkesykler. Du kan derfor risikere å bli stående uten forsikringsdekning  dersom du blir skadet eller skader andre.

Blir du derimot påkjørt av en motorvogn, som er ansvarlig for ulykken, vil du kunne ha krav på erstatning fra motorvognens forsikringsselskap.

Hvem er ansvarlig hvis du blir påkjørt av en el-sparkesykkel?

Er du blitt påkjørt av en el-sparkesykkel, kan du ha krav på erstatning fra den som har kjørt på deg. Dersom den som kjørte på deg ikke har en egen ansvarsforsikring kan det bli vanskelig å få den erstatningen du har krav på da du må saksøke ham eller henne personlig.

Det er derfor viktig at du også melder skadene til ditt eget forsikringsselskap slik at du kan få dekket tapet ditt hos dem. Det er ikke sikkert at du får dekket hele tapet ditt, da for eksempel en vanlig reiseforsikring ikke vil dekke inntektstapet ditt dersom du blir helt eller delvis arbeidsufør pga skadene du er blitt påført.

Bør du kontakte en advokat?

Har du fått en skade etter å ha blitt påkjørt av en el-sparkesykkel, anbefales det at du tar kontakt med en advokat for å få hjelp til å finne ut hvilke muligheter du har for å få erstatning.

Er du påkjørt av en motorvogn, er det også greit å vite at motorvognselskapet som en hovedregel vil dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat dersom du er påført en personskade.

I en dom fra Eidsivating lagmannsrett fra 2017, LE-2016-152452, ble vår klient tilkjent full erstatning etter å ha blitt påført en nakkeskade i en trafikkulykke. Skaden skjedde i 2011, og vi måtte i både tingretten og lagmannsretten for å få erstatning fra Eika Forsikring. Det nytter å kjempe!

ULYKKEN

Skaden skjedde i det vår klient i egen bil var i ferd med å svinge til venstre ut i Teknologiveien på Gjøvik. Bilen hennes ble da truffet i venstre side av en bil kjørt av en uoppmerksom fører. Det var lav hastighet i kollisjonen, men vår klients bil ble påført skader for 37 000 kroner, og senere kondemnert. Skadevolderens bil var forsikret i Eika Forsikring.

SKADEN

Skadelidte utviklet etter ulykken nakke- og hodesmerter samt en redusert konsentrasjonsevne. Hun fungerte i fullt arbeid en stund etter ulykken, men måtte i oktober 2015 redusere til 80 % arbeid på grunn av plagene.

KRAVET I ERSTATNINGSSAK

Det ble fremmet et krav mot Eika Forsikring for det tapet den reduserte arbeidsevnen førte til. Forsikringsselskapet avviste kravet fordi de mente det ikke var årsakssammenheng mellom trafikkulykken og den reduserte arbeidsevnen. Eika mente kravene til skadeevne og brosymptomer ikke var oppfylt. I tillegg mente selskapet at skaden ikke var forenlig med en nakkedistorsjonsskade.

Under behandlingen av saken ble det innhentet en teknisk rapport fra ingeniørfirmaet Rekon DA, som konkluderte med at skadelidtes bil i ulykken var påført en hastighetsendring på mellom 8,2 og 13,2 km/t. Mest sannsynlig 10,5 km/t.

Eika innhentet også en erklæring fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, overlege Tomm Kristoffersen, ved Ullevål sykehus. Dr. Kristoffersen konkluderte med at skadelidte ved trafikkulykken var påført en medisinsk invaliditet på 5 %.

LAGMANNSRETTENS VURDERING

I vurderingen av årsakssammenheng la lagmannsretten til grunn de fire grunnvilkårene som Høyesterett anvendte i Rt. 1998 s. 1565 (Nakkesleng I-dommen): Skadeevne, akuttsymptomer, brosymptomer og forenelighet.

Lagmannsretten kom til at en hastighetsendring på, mest sannsynlig, 10,5 km/t er tilstrekkelig til å påføre en varig skade, og skriver i dommen at: «Lagmannsretten er kommet til at vilkåret om skadeevne i dette tilfelle er oppfylt, i den forstand at det ikke kan utelukkes at kollisjonen utsatte skadelidte for krefter tilstrekkelige til å forårsake skade.»

Skadelidte var hos legen dagen etter og meldte om plager i nakken, så kravet til akuttsymptomer voldte ikke noe problem. Et problem var imidlertid knyttet til sannsynlig-gjøring av brosymptomer. Eika mente at plagene ifølge fastlegejournalen var borte i perioder, og at det dermed ikke forelå brosymptomer. Lagmannsretten kom til at kravet til brosymptomer var oppfylt og uttalte: «Notatene om midlertidig bedring må etter lagmannsrettens syn ses på som uttrykk for naturlige variasjoner, blant annet påvirket av behandlinger, bruk av smertestillende medisiner, ulik arbeidsbelastning og svingende dagsform.» Det er viktig å merke seg at lagmannsretten mente kravet til brosymptomer var oppfylt selv om skadelidte i perioder var nærmest symptomfri.

Når det gjeldt forenlighetskriteriet var problemet at plagene hadde variert ganske betydelig i intensitet. Eika mente at plagene av den grunn ikke kunne kommet fra en traumatisk nakkeskade. Lagmannsretten uttrykte imidlertid: «Smertene varierte, blant annet med hvor mye hun anstrengte seg.» «Deretter (etter at hun sa opp jobben i 2011) har hun fortsatt å ha nakkerelaterte plager i varierende grad»

«Lagmannsretten forstår det slik at dette ligger innenfor det som, medisinsk sett, må anses som en sjelden, men mulig, utvikling etter den opprinnelige skaden.»

Dette er en fin presisering av forenelighetskriteriet. Det er nemlig slik at også en uvanlig sykdomsutvikling, men ganske sterkt varierende plager, er forenlig med en nakkeslengskade.

Eika mente videre at en så lav medisinsk invaliditet som 5 % ikke kunne medføre en redusert arbeidsevne. Til det fremgår av dommen: «Lagmannsretten kan ikke se at den lave medisinske invaliditetsgraden i seg selv gjør at årsakssammenhengen mellom skade og økonomisk tap ikke kan anses adekvat.»

VURDERING AV DOMMEN

Dommen er nok et eksempel på at domstolene gir skadelidte medhold i en erstatningssak, selv om den medisinske invaliditetsgraden er lav, og selv om symptomene varierer ganske mye i tiden etter ulykken.

Biltrafikken løser manges behov ved at man på en hurtig måte kan få beveget seg over lengre distanser. Tilsvarende hjelper den oss i godstrafikken ved at man på en hurtig måte kan få beveget varer fra produksjonssted til salgssted.

Vårt samfunn er avhengig av biltrafikken. Biltrafikken representerer likevel ikke bare et gode. Mange mennesker er hvert år utsatt for trafikkuhell med personskade til følge. For å avhjelpe behovet for tapskompensasjon er det således utarbeidet forsikringsordninger som skadelidte kan søke erstatning i.

Personskade

Trafikkuhell kan gi både fysisk skade og psykisk skade. Behovet for økonomisk kompensasjon inntreffer heller ikke bare ved større personskader, men kan også inntreffe ved mindre skader. Som eksempel kan nevnes at en mindre nakkeskade ved påkjørsel bakfra i noen tilfeller kan gi et smertebilde som er uforenlig med deltakelse i arbeidslivet. I slike tilfeller vil det økonomiske tapet i form av et inntektstap kunne bli stort.

Bilansvarsloven

Erkjennelsen av at biltrafikken, selv om den var å anse som et samfunnsgode, representerte en stadig risiko for personskade medførte at det offentlige påla ved lov at alle bileiere måtte tegne bilansvarsforsikring. Allerede i 1961 ble således lov om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilansvarslova) vedtatt.

I loven etableres det et objektiv ansvar for skadevolder, og forsikringsselskapet påtar seg det økonomiske ansvaret for den skade motorvognen har gjort. Ved innføringen av bilforsikringsplikten har man fått en dekningsordning som på en god måte er i stand til å kompensere det økonomiske tapet den enkelte blir påført som følge av trafikkuhell med personskade.

De største markedsaktørene og tilbyderne av bilansvarsforsikring i Norge er Sparebank 1 Skadeforsikring, Gjensidige Forsikring, if Skadeforsikring og Tryg Forsikring.

Øvrige forsikringer

Bilansvarsforsikringen er man lovpålagt å tegne.

I tillegg til den lovpålagte bilansvarsforsikring kan man på frivillig basis tegne ulykkesforsikringer som gir økonomisk kompensasjon ved trafikkuhell med personskade. Som et praktisk eksempel kan nevnes fører- passasjerulykkesforsikringen som gir føreren og passasjerene i bilen tilgang til økonomisk trygghet ved personskade utover hva som kompenseres gjennom bilansvarsforsikringen.