Fordeling av eiendeler ved skilsmisse

I mange skifteoppgjør oppstår det tvist i forbindelse med hvem som skal overta hvilke eiendeler og til hvilken verdi. Innledningsvis vil jeg presisere at det er to hovedspørsmål i et skifteoppgjør: Deling av verdier og fordeling av eiendeler.

Felleseie eller særeie 

Om ektefellene har felleseie eller særeie avgjør hvilke verdier som skal deles, men sier ikke noe om selve fordelingen av eiendelene. Lovens utgangspunkt er at begge ektefeller skal dele sine nettoverdier på skjæringstidspunktet likt med den andre. Skjæringstidspunktet er den dagen en av ektefellene flytter ut, eller den dagen en eller begge ektefeller sender inn begjæring om separasjon til statsforvalteren, dersom dette skjer først. 

Dette gjelder imidlertid ikke den beholdene verdien av de midler som klart kan føres tilbake til verdier som ektefellene hadde før ekteskapet, eller har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen, slike verdier kan kreves skjevdelt. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Særeie kan også bestemmes av arvelater eller giver. 

Fordeling av eiendeler

Ekteskapslovens utgangspunkt er at ektefellene har rett til å overta egne eiendeler. Dersom ektefellene har særeie, skal ingen verdier deles og begge ektefellene beholder egne eiendeler.

Selv om ektefellene har felleseie, er regelen at hver av ektefellene beholder egne eiendeler, men verdien skal deles likt.

Mange eiendeler eies imidlertid i sameie mellom ektefellene. Utgangspunktet for eiendeler som eies sammen er at ingen av ektefellene har bedre rett enn den andre til å overta eiendelen. Det er imidlertid unntak dersom en av ektefellene eier en vesentlig større andel enn den andre ektefellen, i praksis 75 % eller mer.

Eierforholdene fastsettes ut fra ektefellenes bidrag til ervervet. Det kan være direkte bidrag slik som egenkapital eller nedbetaling av lån, eller indirekte bidrag, for eksempel arbeid i hus og hjem, oppfølging av barn mv. Det er de reelle, og ikke de formelle eierforholdene som er avgjørende. Selv om begge ektefellene er registrert som hjemmelshaver i grunnboken, gir det ikke nødvendigvis et riktig bilde av eierforholdene.

Særregler for felles bolig og innbo

Et viktig unntak er at når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta ektefellenes felles bolig og vanlig innbo i felles hjem. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Videre er det slik at dersom det vil være «åpenbart urimelig etter forholdene», kan den ene ektefellen motsette seg at den andre ektefellen overtar sine egne eiendeler. Det skal imidlertid mye til for at denne unntaksregelen kommer til anvendelse. 

Salg av eiendeler

Om ingen av ektefellene har rett til eller ønsker å overta en eiendel, kan den andre ektefellen forlange at eiendelen skal selges. Ekteskapsloven gir begge ektefeller forkjøpsrett ved et salg. Ektefellen som bruker forkjøpsretten, må matche høyeste bud.

Verdsettelse av eiendeler som ektefellene skal beholde

Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på skjæringstidspunktet. I andre tilfeller skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, hvis ikke noe annet blir avtalt.  

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde, fastsettes verdien etter begjæring ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Avtalefrihet

Ektefeller har avtalefrihet i forbindelse med skifteoppgjøret. En skifteavtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Søksmål må reises senest 3 år etter at avtalen ble inngått. Det skal etter rettspraksis mye til for å sette til side en slik  avtale og det kreves at det foreligger en kvalifisert urimelighet.

Før dere inngår en skifteavtale kan det derfor være fornuftig å søke råd hos en advokat for å sikre at avtalen er noenlunde i tråd med ekteskapslovens regler.