Formuesordning i internasjonale ekteskap

En sterkt økende globalisering bidrar til flere internasjonale ekteskap. Med dette menes at personer med forskjellig statsborgerskap som inngår ekteskap. Dette kan skje i et av ektefellenes hjemland eller i et land ingen av ektefellene har tilknytning til. Internasjonale ekteskap reiser særegne problemstillinger, hovedsakelig fordi det må fastsettes hvilket lands rettsregler ekteskapet skal være underlagt.

Denne artikkelen omhandler hvordan formuesordningen fastsettes ved internasjonale ekteskap. Hvilket land ektefellenes formuesordning er underlagt kan få betydning for hvordan formuen skal fordeles ved en senere oppløsning av ekteskapet og skilsmisse. En fullstendig redegjørelse av regelverket er likevel ikke mulig å gi, da fastsettelse av formuesordning i all hovedsak avhenger av de aktuelle lands rettssystemer og de konkrete omstendighetene i saken.   

Domisilprinsippet

Hovedregelen etter norsk internasjonal privatrett er at ekteskapet er underlagt formuesordningen som gjelder i det landet ektefellene hadde sin første felles bopel etter ekteskapet ble inngått – «domisilprinsippet». Det betyr at dersom en norsk kvinne og en spansk mann gifter seg i Storbritannia, men umiddelbart bosetter seg i Frankrike, er det de franske rettsreglene som regulerer ektefellenes økonomiske stilling. I utgangspunktet gjelder også dette dersom ektefellene flytter til et annet land senere i ekteskapet. Unntak kan likevel tenkes, for eksempel der ektefellene inngår avtaler om formuesordningen – mer om dette under. 

Ingen felles domisil

Unntaksvis vil det være vanskelig å fastsette et felles domisil, for eksempel der ektefellene bor hver for seg i hvert sitt land, eller de har reist eller flyttet i et slikt omfang at det aldri er etablert en «felles bopel». I slike tilfeller vil formuesordningen antakelig være underlagt det landets rettssystem der ektefellene etter en konkret vurdering må anses å ha sin nærmeste tilknytning til – «Irma-Mignon formelen».

Avtale om formuesordning

I tråd med rettsutviklingen fra europeiske domstoler, kan det ikke utelukkes at norske domstoler kan akseptere en avtale hvor ektefellene har bestemt at de skal være underlagt et annet lands formuesordning. Det er imidlertid få eksempler fra rettspraksis. Visse krav vil måtte stilles til avtalen; den må ikke stride mot fundamentale rettslige prinsipper i det aktuelle landet («ordre public»). Videre det må være klare holdepunkter for at ektefellene har ment å fravike den opprinnelig gjeldende formuesordningen. Endelig må ektefellene ha en tilstrekkelig nær tilknytning til det landet, hvis formuesordning velges.

Konvensjoner

Hovedårsaken til at internasjonale ekteskap reiser særegne problemstillinger, er at det ikke finnes en konvensjon som samordner alle lands rettssystemer. Haagkonvensjonen av 1978 om formuesordningen mellom ektefeller har regler om lovvalg ved internasjonale ekteskap, men Norge har foreløpig ikke ratifisert denne. Mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige er det imidlertid utarbeidet en egen Nordisk familierettskonvensjon av 1931. Ved siden av å regulere lovvalg, inneholder konvensjonen regler for anerkjennelse av nordiske avgjørelser på familierettens område. På disse rettsområdene er dermed den nordiske rettstilstanden forholdsvis godt harmonisert.

Kontakt oss

Er du gift med en utenlandsk statsborger og har spørsmål om formuesordning? Har du inngått en ektepakt i utlandet?

Advokatene i Langseth sin familierettsgruppe har mangeårig erfaring med arbeid i internasjonale familierettssaker. Vi er medlem av ledende internasjonale nettverk og samarbeider med advokater over hele verden. Kontakt oss dersom du ønsker bistand i din sak.