Erstatning ved personskade

I de tilfellene hvor man har en ansvarlig skadevolder så er det et grunnleggende prinsipp i norsk rett at den person som er påført personskade har krav på å få dekket sitt økonomiske tap av skadevolder. Det juridiske fagområdet som omhandler dette grunnleggende prinsipp er erstatningsretten.

Personskade

Personskadebegrepet dekker så vel fysisk som psykisk skade. Det er ikke noe krav i norsk erstatningsrett at personskaden skal ha et visst omfang eller en viss størrelse. De skadetypene som utgjør det store volum i erstatningssakene er typisk skader ved trafikkulykker, ved arbeidsulykker og ved pasientskadetilfellene. I tillegg bruker vi også personskadebegrepet for sykdomstilfellene. Som eksempel kan nevnes når en arbeidstaker blir påført en varig yrkessykdom i form av en invalidiserende løsemiddelskade.

Ansvarlig skadevolder

Enhver kan bli erstatningsansvarlig dersom vedkommende ved uaktsomhet påfører en annen en personskade. Gjennom godt utbygde forsikringsordninger har forsikringsselskapene og staten påtatt seg ansvaret å fungere som ansvarlig skadevolder i det store antallet personskadesaker. Som eksempel kan nevnes bilansvarsforsikringen, yrkesskadeforsikringen og pasientskadeordningen.

Økonomisk tap

De klassiske tapspostene er inntektstap og skaderelaterte utgifter. Begge tapspostene deler vi gjerne inn i det påførte tap og det fremtidige tap.

Inntektstapet inntreffer typisk når skadelidte ikke greier å opprettholde sin yrkesaktivitet og må gå ned i stillingsprosent eller ikke greier å arbeide like mye overtid som før skaden. Inntektstapet kan også inntreffe ved at skadelidte må skifte karrierevei og yrke, og hvor skadelidte ved sitt skifte må velge et yrke med lavere inntekt enn hva skadelidte ellers ville hatt.

Skaderelaterte utgifter kan være behandlingsutgifter som ikke dekkes av det offentlige, samt reiseutgifter til behandling og utgifter til annen nødvendig hjelp.

Menerstatning og oppreisning

Kravet om økonomisk tap er i personskadetilfellene ikke absolutt. Vi har to unntak fra dette prinsippet. For det tilfellet personskaden er å anse som varig og betydelig gir den grunnlag for menerstatning selv om det ikke skulle foreligge økonomisk tap. For det tilfellet skadevolder har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig kan skadevolder i tillegg pålegges å betale erstatning for ikke økonomisk skade – oppreisningserstatning.