Hva er barneerstatning?

Hvem har krav på barneerstatning?

Barn som får en personskade kan ha krav på barneerstatning. En slik personskade kan for eksempel oppstå dersom barnet ditt blir skadet i en trafikkulykke.

I erstatningsretten må det foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et økonomisk tap/en skade for at du skal kunne ha krav på erstatning.

Skadeserstatningsloven omhandler erstatning for skade på personer. Her finnes også reglene om hva som kan kreves for et barn som skadelidt.

Barn som skadelidt

Når et barn er skadelidt er det som regel vanskelig å fastsette et fremtidig inntektstap. Desto yngre barnet er desto vanskeligere blir denne vurderingen. Som følge av dette har man en bestemmelse i skadeserstatningsloven § 3-2 a om standardisert erstatning til barn. Erstatningsutmålingen vil basere seg på grunnbeløpet i folketrygden (G), og gir barn med tilsvarende skader rett på den samme erstatningen.

Det er grunnbeløpet på det tidspunktet skaden gjøres opp som skal legges til grunn for erstatningsberegningen.

Ny lov vs. gammel lov

Ny lov om barneerstatning trådte i kraft fra 1. mars 2018. Dette innebærer at skader på barn som har oppstått etter dette tidspunktet skal følge den nye loven i skadeserstatningsloven § 3-2 a. Motsetningsvis vil skadetilfeller oppstått før den nye loven trådte i kraft følge gammel lovgivning.

Etter de nye reglene har barn som er under 19 år på skadetidspunktet krav på erstatning. Tidligere gjaldt barneerstatningen for barn som ikke hadde fylt 16 år.

Dersom man innfrir lovens kriterier har man rett på erstatning for tap i inntekt og tap i verdien av arbeid i hjemmet. Det er som regel inntektstapet som vil ha størst betydning for barnet.

Alder har betydning for barneerstatning

Frem til og med det året skadelidte fyller 21 år beregnes inntektstapet etter en tabell som tar utgangspunkt i skadelidtes alder. Tabellen tar utgangspunkt i at skadelidte er 100 prosent ervervsufør. Dersom ervervsuførheten er lavere vil man redusere erstatningen forholdsmessig.

Eksempelvis vil skadelidte som er 6 år og 100 prosent ervervsufør ha krav på 4 ganger grunnbeløpet. Er skadelidte 16 år og 100 prosent ervervsufør vil hun ha krav på 5 ganger grunnbeløpet. Det er imidlertid en unntaksbestemmelse i loven som sier at man ikke har krav på erstatning dersom den varig medisinsk invaliditeten er lavere enn 10 prosent. Den medisinske invaliditeten sier noe om skadens alvorlighetsgrad og er og er en vurdering som gjøres av en medisiner.

Fra det året skadelidte fyller 21 år vil vedkommende ha krav på erstatning for tap i inntekt som tilsvarer 50,8 G. Med et grunnbeløp på kr 106 399 (per 1. mai 2021) utgjør erstatningen kr 5 405 069 ved 100 prosent ervervsuførhet.

Øvrige erstatningsposter

Som del av barneerstatningen skal det også erstattes tap for av evne til å utføre arbeid i hjemmet. Denne erstatningen gis med 4 eller 8 G avhengig av i hvor stor grad skaden hemmer deg.

Dersom du også har krav på menerstatning vil dette komme i tillegg til barneerstatningen. Menerstatningen utmåles etter alminnelige regler slik som for voksne. Årsaken til dette er at det ikke knytter seg like stor usikkerhet til denne erstatningsposten som til barnets fremtidige inntekt.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth. Lohne har møterett for Høyesterett, og har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte, og ga i 2020 ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.