Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade må ha oppstått i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. En skade som er godkjent som yrkesskade kan gi særfordeler for skadelidte både i forhold til arbeidsgivers forsikring og ved ytelser fra det offentlige.

Yrkesskadeforsikring

Alle arbeidsgivere er lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Bakgrunnen for dette er at arbeidstakers rett til erstatning ikke skal begrenses av arbeidsgivers økonomi. Det er som regel tryggere når et forsikringsselskap står bak.

En yrkesskade er en skade som skyldes en arbeidsulykke. Det ligger i dette at ulykken må skje når man er arbeidstaker. Det er klart at dette gjelder vanlige arbeidsforhold, men i tillegg gjelder arbeidstakerbegrepet også for befal og menig under militærtjeneste, og også for andre som er pålagt tjenestegjøring for det offentlige.

Det er i utgangspunktet tre momenter som vurderes når det skal tas stilling til om det har skjedd en arbeidsulykke. Ulykken må skyldes en ytre påvirkning, den må anses som utslag av noe usedvanlig ved utførselen av arbeidet og ulykken må ha skjedd uventet eller plutselig. Kravet til ytre påvirkning praktiseres ikke strengt. At ulykken må ha skjedd plutselig og uventet tilsier at rene belastningsskader som har utviklet seg over tid ikke regnes som arbeidsulykke.

Som yrkesskade regnes også de tilfeller som faller inn under folketrygdloven som er likestilt som yrkesskade. Det betyr at skader og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser regnes som yrkesskader.

Det er en forutsetning at arbeidstaker kan bevise at skaden, og årsaken til denne, oppstod mens man var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. For yrkessykdommer som er listet opp på yrkessykdomslisten hjemlet i folketrygdloven er det imidlertid forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at lidelsen åpenbart ikke følger av yrket.

Det skal ses bort fra arbeidstakers særlige sårbarhet, hvis ikke sårbarheten er hovedårsak til skaden. Dette følger også av det alminnelige sårbarhetsprinsippet, hvor det heter at skadevolder skal ta skadelidte som han eller hun er.

Folketrygdloven

Folketrygdloven regulerer om yrkessykdommer skal likestilles med yrkesskader. Det betyr at enkelte sykdommer gir de samme rettighetene som om det hadde skjedd en arbeidsulykke.

De sykdommene det er snakk om er sykdommer som er listet opp i forskrift, såkalte listesykdommer. Disse sykdommene likestilles med yrkesskade hvis sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med påvirkning fra skadelige stoffer. Og arbeidstaker i tid og konsentrasjon har vært utsatt for påvirkningen i tilstrekkelig grad, og symptomene på sykdommen ligger i rimelig tid etter påvirkningen og det ikke er en annen mer sannsynlig forklaring på symptomene.

Yrkesskadefordeler

Siden arbeidsgiver er pålagt å forsikre alle sine arbeidstakere vil dette gi yrkesskadde tilgang til økonomiske  trygghet gjennom forsikringsordningen for de tilfelle at arbeidstaker på grunn av skade faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. Inntektstapet som følge av yrkesskaden  erstattes.

Til sammenligning vil det ved rene fritidsulykker ikke ytes erstatning for inntektstap, med mindre skadelidte har tegnet en egen forsikring.

Hvis en skade godkjennes som yrkesskade av det offentlige vil dette gi særfordeler hos NAV. For eksempel vil det ved søknad om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd være tilstrekkelig at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent. Utenfor yrkesskadene er kravet 50 prosent. Yrkesskadde får også noe bedre utbetalinger av enkelte ytelser fra NAV. Det er viktig å skaffe seg en god oversikt over dette om man er så uheldig å bli skadet på jobben.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth. Lohne har møterett for Høyesterett, og har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte, og ga i 2020 ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.