Hva er grov uaktsomhet?

Etter straffeloven § 23 skilles det mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet i vurderingen av en handling. I erstatningsretten er grov uaktsomhet hos skadevolderen et vilkår for å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Ellers i erstatningsretten er det tilstrekkelig å sannsynliggjøre “vanlig” uaktsomhet for å vinne frem med et krav.

Om uaktsomhet

Uaktsomhet er en form for skyld som innebærer at man har opptrådt i strid med det en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon.

I erstatningsretten er hovedregelen i de fleste land at skade voldt ved uaktsomhet pådrar skadevolderen erstatningsansvar. Dette i motsetning til der skaden er voldt ved et hendelig uhell, slik at det ikke er utvist subjektiv skyld og dermed ikke oppstått noe erstatningsansvar

Uaktsomheten kan være bevisst (skadevolder er klar over at han utsetter omgivelsene for en uønsket risiko), eller ubevisst (skadevolder burde ha innsett at han skapte en slik risiko).

Det skilles mellom vanlig uaktsomhet og grov uaktsomhet. For at uaktsomheten skal være grov kreves det et markert avvik mellom den utviste atferd og en atferd som kan betegnes som forsvarlig. Grensen mellom aktsom (forsvarlig), uaktsom og grovt uaktsom atferd vil bero på et skjønn, og kan ofte være vanskelig å trekke.

Skillet mellom alminnelig uaktsomhet og grov uaktsomhet

Etter straffelovens § 23, andre ledd er en handling grovt uaktsomt dersom den «er svært klanderverdig og at det er grunnlag for sterk bebreidelse». Men hva betyr egentlig det?

I en dom, Rt. 1989 s. 1318, uttalte Høyesterett at handlingen må representere et “markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte” for å anses som grov uaktsom. Høyesterett uttale:

“For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.”

Om det foreligger et «markert avvik fra det forsvarlige» må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Et moment som kan gjøre uaktsomheten grov er om skadevolderens handling utløser risiko for en stor skade, eller når sannsynligheten for skade er øket som følge av skadevolders likegyldighet.

De fleste trafikkulykker skyldes enten et hendelig uhell, eller alminnelig uaktsomhet. Som følge av at skader i trafikken er omfattet av et objektivt ansvar (hvor det ikke kreves skyld) får skadevolder uansett dekket sitt tap av skadevolderens forsikringsselskap.

Hvis du er påkjørt i en fotgjengerovergang er det nærliggende å tro at bilfører kan ha utvist grov uaktsomhet. I en slik vurdering kan forhold som hastigheten på bilen, kjøreforhold, lysforhold, om bilfører hadde tid til å områ seg, og lignende, ha betydning.

Bistand ved erstatningskrav

Det kan være vanskelig å vurdere om en handling skal anses som grov uaktsom. En advokat med erfaring kan gi deg gode råd.

Ved voldshendelser kan du ha krav på fri rettshjelp for å fremme et krav. Ved grove krenkelser kan du også ha krav på bistandsadvokat. Vi tilbyr en kostnadsfri gjennomgang og vurdering av din sak. 

Artikkelforfatteren, Advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte. I januar 2020 ga Lohne ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.