Hva er oppreisningserstatning?

Oppreisning er en «plaster på såret»-erstatning som kan kreves av den som har vært utsatt for grove krenkelser. Oppreisning skal ikke kompensere for et økonomisk tap, men kommer som et tillegg til det.

Ved oppreisningserstatning kan den som har forårsaket skaden bli pålagt å betale en erstatningssum for påført «tort og smerte» og skal på den måten bøte på en skade som ikke kan måles i penger. Oppreisningen skal dels virke som «et plaster på såret» for offeret og dels som en «straff» for den som har forårsaket skaden.

Når har du krav på oppreisning?

Oppreisningserstatning reguleres i skadeerstatningsloven § 3-5. For å kunne tilkjennes erstatning må skadevolder – den som har forårsaket skaden – ha handlet ved forsett eller grov uaktsomhet. Det innebærer at det bare er de mer alvorlige avvik fra en forsvarlig handlemåte som kan utløse rett til  oppreisning.

I tillegg må skadevolder enten:

• ha påført skadelidt en personskade
• eller vedkommende må ha begått en straffbar handling som nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3

Oppreisning kan kreves i tillegg til det eventuelle økonomiske tapet som kan kreves dekket. Og kan tilkjennes uavhengig av om det gis ménerstatning.

Utgangspunktet er at det er gjerningspersonen personlig som skal betale oppreisningserstatning. Ved trafikkulykker vil imidlertid kravet kunne rettes mot skadevolderens forsikringsselskap.

Hvor mye kan man få i oppreisning?

Utmåling av oppreisningserstatning er i utgangspunktet opp til rettens skjønn. Den er ikke standardisert. Retten gjør en vurdering basert på det konkrete faktum i saken og utmåler erstatning etter hva «retten finner rimelig».

Sentrale momenter er handlingens grovhet, arten av krenkelsen og fornærmedes skader. Oppreisningsnivået varierer, men tradisjonelt snakker vi i Norge om relativt beskjedne beløp. Gjerne i størrelsesorden 20 000 – 250 000 kroner. I alvorlige tilfeller kan imidlertid oppreisningserstatningen settes høyere.

Bistand med oppreisningserstatning

En advokat med erfaring kan gi deg gode råd. Ved voldshendelser kan du ha krav på fri rettshjelp for å fremme et krav.  Ved grove krenkelser kan du også ha krav på bistandsadvokat.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne,er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har ført flere hundre erstatningssaker i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte. I januar 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.