Økonomisk tap i personskadeerstatningsretten – noen begreper

Innen alminnelig erstatningsrett er det tre hovedvilkår det må føres bevis for skal man ha grunnlag for erstatning.

De tre hovedvilkårene er;

1) ansvarsgrunnlag

2) årsakssammenheng

3) økonomisk tap.

I det følgende vil jeg berøre noen av de sentrale begrepene som ofte benyttes når en drøfter vilkåret økonomisk tap

Påført tap

Alt økonomisk tap som på oppgjørstidspunktet allerede er realisert kalles påført tap.

Fremtidig tap

Alt økonomisk tap som ikke allerede er påført, men som med sannsynlighet vil bli å påføre skadelidte i fremtiden kalles det fremtidige tapet.

Skillet mellom påført og fremtidig tap

Skillet mellom påført og fremtidig tap vil være enten oppgjørstidspunktet eller avtaletidspunktet hvor erstatningssaken ikke avgjøres ved dom. Forutsetningen for at oppgjørstidspunktet skal kunne benyttes er at hele tapsposten er dekket.

Hvor erstatningssaken er tatt inn for rettsapparatet vil domstidspunktet beskrive skillet mellom påført og fremtidig tap.

Den skattemessige betydningen av begrepene påført og fremtidig tap

Erstatning for det påførte inntektstap er skattepliktig.

Erstatning for tap i fremtidig inntekt er skattefri.

Dette medfører at når det beregnes erstatning for det påførte inntektstap skal det også beregnes et skattepåslag som skal erstatte skadelidtes økede skattetrykk som følge av erstatningsutbetalingen.

Skattepåslag beregnes ikke inn i erstatningen for det fremtidige inntektstap.

Kapitaliseringsrente

Erstatning for fremtidstapet skal betales i nåtidsverdi, selv om erstatningen skal dekke tap som kan inntreffe mange år frem i tid. For å kunne beregne seg frem til nåtidsverdi av erstatningen for fremtidstapet har det i flere år vært fast praksis å benytte en rentesats på 4%.

Høyesterett anmodet i dom inntatt i Rt. 2014 s. 1203 (HR-2014-2425-S) lovgiver om å se på spørsmålet om regulering av kapitaliseringsrenten – likevel slik at den førende betraktning skulle gjøres etter en tanke om full erstatning. Dette har lovgiver fulgt opp gjennom et høringsnotat utarbeidet av Justisdepartementet. I høringsnotatet foreslås en kapitaliseringsrente på 2,5%. Det arbeidet som Justisdepartementet her har gjort er det mest objektive og kvalifiserte evalueringsarbeidet som er gjort av kapitaliseringsrenten, og er således allerede nå beskrivende for gjeldende rett.

Jo lavere kapitaliseringsrente som legges inn i erstatningsberegningene jo høyere blir nåtidsverdien av erstatningen for fremtidstapet.

Skatteulempe

Ved beregningen av fremtidstapet innen personskadeerstatningsretten beregnes tapet for hvert fremtidig år. Der etter summeres tapsårene til et samlet erstatningsbeløp, før erstatningsbeløpet beregnes ned til nåtidsverdi ved kapitaliseringsrenten, jf. over.

Den beregningsmessige forutsetning er at skadelidte ved en årlig renteavkastning på 2,5% vil kunne ta ut et beløp tilsvarende det beregnede årlige fremtidige tap.

Som gjort rede for over er engangsutbetalingen for erstatningen for fremtidstapet skattefri, men renteinntekten erstatningen vil gi skadelidte hvert år vil være skattepliktig.

Det økede skattetrykk som de årlige rentene vil gi skadelidte skal beregnes inn som et tillegg i erstatningen. Den delen av erstatningen som skal dekke dette kalles skatteulempe.

Høyesterett har avgjort i ovennevnte dom at skatteulempen skal som det klare utgangspunkt settes til 25% av nåtidsverdien av erstatningen for det fremtidige økonomiske tap.

Både kapitaliseringsrenten og skatteulempen er med dette i realiteten standardisert.

Ole Hauge Bendiksen