Utgifter til advokat

Et erstatningsoppgjør kan være komplisert. I mange tilfeller er det nødvendig med bistand fra en advokat. Som et utgangspunkt skal utgifter til advokat dekkes av forsikringsselskapet på linje med andre utgifter.

DEKNING AV KOSTNADER GIR BALANSE

Under behandlingen av saken er skadelidte ofte redusert som følge av den aktuelle skaden eller sykdommen. Mange skadelidte vil derfor ha et behov for bistand fra en advokat med god kompetanse innen erstatningsrett.

I NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning drøftes behovet for juridisk bistand i punkt 7.6.4. På side 255 fremgår:

Utvalget ser det som sentralt å oppnå balanse i styrkeforholdet mellom partssidene, som ledd i å sikre grundig og forsvarlig opplysning av saken (bevisvurderingen), sml. tvisteloven kapittel 21, og riktig materiell rettsanvendelse.

Utvalget kan slutte seg til Lødrup-utvalgets påpeking i NOU 1994:20, der det fremheves at «skadeoppgjørene må sikre likebehandling og reglene må bidra til å redusere risikoen for at resultatet blir forskjellig hvis skadelidte får god juridisk bistand og eventuelt forfølger sitt krav ved domstolene, enn hvor et oppgjør i minnelighet danner grunnlaget for erstatningsfastsettelsen».

HVA SIER LOVEN OM DEKNING AV UTGIFTER?

Det at skadelidte må få dekket sine kostnader til juridisk bistand er også en følge av de grunnleggende prinsipper for tvisteløsning som følger av tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 1-1; om rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling av saker.

Av NOU 2011:16 fremgår videre på side 255:

Utvalget vil her bemerke at skadelidte er enkeltstående (såkalt atomiserte, som gruppe) og ofte svekket på grunn av skaden.

Skadevolder på sin side representeres i de fleste saker av et forsikringsselskap, som har fagkompetente saksbehandlere/advokater og også har tilgang på bistand fra eksterne spesialister (der kostnaden til sist dekkes av premiebetalerne).

Det vil kunne rokke ved legitimiteten i erstatningssystemet om skadelidte skulle avskjæres fra å få dekket juridisk bistand av skadevolder.

RIMELIGE OG NØVDENDIGE UTGIFTER

Under saksbehandlingen har skadelidte krav på å få dekket kostnader til juridisk bistand på linje med andre utgifter. I NOU 2011:16 fremgår på side 255:

Etter gjeldende rett skal disse erstattes av skadevolder – ikke skadelidte selv – innen det som er «nødvendig og rimelig».

Hva som faller innenfor rammen av rimelig og nødvendig er drøftet i NOU 2011:16 på side 256:

Det beror på en sammensatt vurdering hvorvidt utgifter til juridisk bistand er nødvendige og rimelige. En rekke faktorer spiller inn. Sakens faktiske og rettslige kompleksitet er de to sentrale vurderingspunktene. Her er det relevant å se hen til om – og i hvilken utstrekning – det har vært behov for utredninger av ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og/eller utmåling.

Som ledd i en konkretisering vil det være mer arbeidskrevende å foreta en utredning av årsaksspørsmålet i en sak med vanskelig Konstaterbare skader (for eksempel ved tvil om flere av de såkalte årsaks-kriteriene), enn i saker med tverrsnittskader og alvorlige hodeskader.

UTGIFTER TIL ADVOKAT I TRYGDESAKER

Det følger av tapsbegrensningsplikten at skadelidte må søke om relevante offentlige ytelser, for eksempel ytelser fra folketrygden. En søknad, og ikke minst en klagebehandling, i trygdesystemet kan reise kompliserte faktiske og rettslige problemstillinger. En skadelidt vil i mange tilfeller ha behov for juridisk bistand i denne prosessen. På samme måte som skadelidte har behov for bistand i erstatningssaker.

Årsakssammenheng mellom skadehendelsen og kostnaden til juridisk bistand foreligger når skadelidte ikke ville ha blitt påført kostnaden uten ulykkeshendelsen.

Et annet moment er at det under behandlingen av en erstatningssak som regel er nødvendig å få avklart enkelte spørsmål knyttet til ytelser hos NAV.  Det er for eksempel normalt nødvendig å få avklart om skadelidte vil motta uføretrygd før det kan gjøres en presis nok beregning av fremtidig inntektstap.

Dekning av kostnader til juridisk bistand i trygdesaken omtales i NOU 2011:16 på side 256:

Utvalget har også vurdert hvorvidt skadevolder bør dekke merutgifter i forbindelse med søknader om trygd og offentlige velferdsytelser i forbindelse med skaden. Utvalget har besvart dette med et betinget ja; i en del tilfeller kan det være naturlig at skadelidte gjør dette arbeidet selv med bistand fra NAV.

Når dekning av slike utgifter etter forholdene kan nyte erstatningsvern – så langt de ikke dekkes etter forvaltningsloven (fvl.) § 36 – har Utvalget også lagt vekt på at det her er en viss sammenheng med plikten til å uttømme det offentlige tilbudet.

VED UENIGHET OM ÅRSAKSSAMMENHENG

I enkelte tilfeller vil skadelidte ha behov for juridisk bistand under utredning av årsaksspørsmålet. Skadelidte bør ha dekket disse kostnader – innen rammen av rimelig og nødvendig – også når utredningen ender med at det ikke foreligger årsakssammenheng.

Spørsmålet om dekning av kostnader til juridisk bistand i tilfeller hvor det ikke foreligger årsakssammenheng er drøftet i NOU 2011:16. På side 257 fremgår:

I saker med vanskelige juridisk-medisinske og juridisk-økonomiske årsaksvurderinger kan det være behov for juridisk bistand, og dekningen av disse merutgiftene bør ikke alene avhenge av utfallet av årsaksvurderingen.

Utvalget har funnet dette synspunktet riktig, samtidig som det presiseres at «nødvendig og rimelig»-begrensningen vil sette skranker for omfanget av dekningsgraden i slike tilfeller.

Synspunktene gjenfinnes i blant annet Lødrup-utvalgets utredning. I NOU 1994:20 blir det fremhevet at «[i] de fleste personskadesaker av noe omfang vil skadelidte være representert av en advokat. Hvis vilkårene for ansvar er omtvistet, er det som regel nødvendig».

Også i denne sammenheng kan det være visse fordeler for skadevolder/forsikrings-selskapet om skadelidte har juridisk bistand, som kan bistå i årsaksutredningen og eventuelt forklare klienten konsekvenser av at årsakskravet ikke er oppfylt.

Synspunktet har – om enn mer generelt formulert – visse linjer til NOU 1994:20, der Lødrup-utvalget poengterte at «også forsikringsselskapene ser det som en fordel at skadelidte er representert ved en advokat, som blant annet vet hvilken relevant dokumentasjon selskapet trenger».

DEKNING AV UTGIFTER FREM TIL SPESIALISTERKLÆRING

Standardiseringsutvalget skriver avslutningsvis på side 257 i NOU 2011:16 at:

Som et veiledende synspunkt er bistandsutgiftene dekningsmessige i den utstrekning skadelidte hadde en plausibel grunn til å få saken utredet med sikte på en første avklaring av om det overhodet er grunnlag for å gå videre med saken.

I så fall er det naturlig at merutgiftene til juridisk bistand dekkes frem til det foreligger en avklarende spesialisterklæring, slik at skadelidte da i rimelig utstrekning har fått ivaretatt sitt behov for en pekepinn på om man står ovenfor en «erstatningssak».

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet.  Lohne holder jevnlig foredrag for advokater og skadde. I 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.