Aksjeselskaps avtaler med nærstående – Aksjeloven § 3-8

Det er i utgangspunktet ikke noe som hindrer et aksjeselskap fra å inngå avtale med en aksjonær, et styremedlem, en person i ledelsen eller andre nærstående til selskapet. Det forutsettes imidlertid at partene i slike tilfelle følger visse regler for inngåelse av avtalen. Den viktigste bestemmelsen som regulerer inngåelse av avtaler mellom aksjeselskap og nærstående finner vi i aksjeloven (asl) § 3-8. Overholdes ikke disse reglene kan avtalen bli ugyldig.

Når kommer reglene til anvendelse?

Asl § 3-8 slår fast at selskapets styre skal godkjenne avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, medlem av styret eller daglig leder. Tilsvarende gjelder for nærstående til slike fysiske og juridiske personer. Eksempelvis  ektefellen til daglig leder eller et aksjeselskap eiet av styreleder. Reglene må også følges av den som handler etter avtale med personer som nevnt i avsnittet ovenfor. Alle disse fysiske og juridiske personer vil i det følgende kalles nærstående.

Det følger av dette at det er mange personer og foretak som kan omfattes av asl § 3-8. Dermed kan det være krevende å avgjøre om reglene kommer til anvendelse eller ikke.

Hvilke avtaler omfattes?

Reglene gjelder for alle typer avtaler som inngås mellom selskapet og nærstående. Det trenger ikke nødvendigvis være en forretningsmessig avtale. Har den ikke et kommersielt innhold vil den ofte omfattes av et av unntakene omtalt i pkt. 4.

Hva er bakgrunnen for reglene?

Reglene er gitt for å begrense mulighetene for at nærstående kan inngå avtaler med et aksjeselskap der de begunstiget seg selv på selskapets eller øvrige aksjonærers bekostning. Et typisk eksempel kan være den som sikrer seg at et selskap der han er styreleder inngår en leieavtale med et selskap han eier, der leien settes kunstig høyt. Eller en daglig leder som påser at selskapet inngår en omfattende avtale med et entreprenørfirma som eies av broren, uten at oppdraget legges ut på anbud.

Mange unntak

For å unngå at de relativt byråkratiske saksbehandlingsreglene skal måtte følges i alle tilfeller der det inngås en avtale med nærstående, finnes det en rekke unntak som i praksis har stor betydning.

Unntakene er nedfelt i asl § 3-8, 6. ledd. De vesentligste unntakene er etter vårt skjønn de som nevnes her, og som altså innebærer at § 3-8 ikke kommer til anvendelse:

• Der avtalen har en virkelig verdi på mindre enn 2,5 % av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. *
• Der avtalen inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og er basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. F.eks. der et eiendomsselskap som leier ut boliger leier ut en leilighet til daglig leders sønn, på samme vilkår som tilsvarende leilighet leies ut til alle andre.
• Der den vare eller tjeneste som selskapet yter gjennom avtalen har en virkelig verdi som utgjør mindre enn kr 100 000 på avtaletidspunktet.
  
  * Terskelverdien etter første ledd første punktum kan bygge på en mellombalanse etter asl. 8-2 a første ledd   
      som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en
      mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som
      selskapet har utstedt.

• § 3-8 lister opp en rekke andre unntak av mer spesiell karakter, som vi ikke går nærmere inn på her.

Hvordan må man gå frem dersom avtalen omfattes av asl. § 3-8?

Loven oppstiller som nevnt relativt omfattende vilkår for at et aksjeselskaps avtaler med nærstående skal kunne inngås på korrekt måte. Dette innebærer at

• styret skal sørge for at det utarbeides en skriftlig redegjørelse for avtalen etter reglene i asl. § 2-6, 1. og 2. ledd;
• styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom ytelsene og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i asl § 3-4 vil overholdes når avtalen gjennomføres;
• inhabile styremedlemmer skal ikke signere erklæringen. Styremedlemmer som er imot at avtalen inngås skal signere med en bemerkning om sitt forbehold til avtalen.
• redegjørelsen og erklæringen skal uten opphold sendes til alle kjente aksjeeiere i selskapet. Samtidig skal den sendes til Foretaksregisteret.

Hva skjer om reglene ikke følges?

Dersom selskapet inngår en avtale med nærstående i strid med reglene nevnt ovenfor vil avtalen ikke være bindende for selskapet. Det forutsettes imidlertid at avtalemotparten forstod eller burde ha forstått at avtalen ikke var godkjent av selskapets styre, jfr. asl § 3-8, femte ledd.

§ 3-8 kan leses både formkrav og materielle regler. Dvs. at brudd på enkelte formkrav neppe vil kunne føre til ugyldighet. Mange norske aksjeselskap har én aksjeeier, som også er eneste styremedlem. I et slikt selskap vil det neppe medføre ugyldighet om det ikke er utarbeidet en slik erklæring som loven forutsetter.

Følgen av at avtalen ikke er bindende er at partenes ytelser skal tilbakeføres. Selskapet skal stilles som om avtalen ikke var blitt inngått.

Det er viktig å få med seg den korte henvisningen til § 3-7, andre ledd. Denne slår nemlig fast at den som har medvirket til at selskapet har inngått en avtale i strid med reglene blir personlig ansvarlig for at selskapets ytelse blir tilbakeført. Eksempel: Styreleder har sørget for at selskapet kjøper varer til overpris fra et foretak eiet av hans ektefelle. Forholdet oppdages og styreleder blir medansvarlig for at kjøpesummen tilbakeføres. Ektefellens selskap er i mellomtiden gått konkurs. Styreleder blir alene ansvarlig for å tilbakebetale kjøpesummen til selskapet. Ansvaret kan i visse tilfelle lempes, men det sier seg selv at et slikt medvirkeransvar fort kan bli privatøkonomisk katastrofalt.

 Av plasshensyn har denne artikkelen kun fokusert på hovedreglene omkring aksjeselskapers inngåelse av avtaler med nærstående. Likevel kommer det klart frem at bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 kan være komplisert å forstå og risikabel å misforstå. Vår erfaring er at de fleste som innehar en av de nevnte rollene i et aksjeselskap ser det som en fordel å få juridisk bistand til å sikre at slike avtaler inngås på korrekt måte. Vi har omfattende erfaring med å bistå i nettopp slike saker, og hører gjerne fra deg om du tror at du kan ha behov for hjelp.

 *  *  *