Åpenhetsloven – Hva innebærer loven, og hva betyr den for deg?

1. Innledning

Den 1. juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft. Mange har hørt om loven. En del har kjennskap til noe av hva loven rommer. Få har innsikt i alle de hensyn loven er ment å ivareta. Det gjenstår fortsatt å se på hvilke områder loven kommer til å få størst effekt. I det følgende nøyer vi oss med å se kort på hvilke områder loven er ment å få betydning.

2. Formålet med loven

I åpenhetsloven § 1 slås fast at lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Formålet omfatter også å la allmennheten få tilgang til informasjon som viser hvordan bedriften håndterer negative konsekvenser av virksomheten for nettopp slike mål.

I praksis vil dette bety at bedriftene må legge mer vekt på å følge opp hvilken virkning den virksomheten de driver har på omgivelsene.  Dette både i betydningen effekt på arbeidslivet generelt og på grunnleggende  menneskerettigheter.

3. Gjelder loven for din bedrift?

Åpenhetsloven gjelder norske bedrifter som tilbyr varer/tjenester i eller utenfor Norge. Den gjelder også for utenlandske bedrifter som tilbyr varer/tjenester i Norge, forutsatt at de er skattepliktige til Norge.

Loven gjelder kun for større virksomheter. Men hva er «større» virksomheter? Dette defineres i åpenhetsloven § 3 a til å omfatte virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5.  Dette betyr i hovedsak allmennaksjeselskap og børsnoterte selskap. Alternativt er det tilstrekkelig at foretaket oppfyller to av følgende tre vilkår:

1. Har en årlig omsetning på minst kr 70 mill.;
2. Har en balansesum pr 31.12. på minst kr 35 mill.;
3. Har et gjennomsnittlig antall ansatte som utgjør minst 50 årsverk i regnskapsåret

Morselskap skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.

Åpenhetsloven gir i § 3 også definisjoner av de begrepene som inngår i formålsparagrafen:

b.	Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. Disse følger blant annet av –  FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 –  FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 –  ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.

 

c.	Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter etter bokstav b og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.

Pr. 2023 er det registrert nær 650 000 foretak i Norge. 83,7 % av disse har mellom 0 og 4 ansatte. Av disse tilsier en kvalifisert gjetning at relativt få har minst kr 70 mill. i omsetning og en balansesum på minst kr 35 mill. Følgelig får åpenhetsloven ingen direkte betydning for det store flertallet av virksomheter i Norge..

-.m, De større bedriftene må imidlertid kunne godtgjøre at også de virksomhetene de handler med følger åpenhetslovens grunnprinsipper. Det hadde jo vært underlig om en stor aktør i f.eks. tekstilbransjen uten følger skulle kunne kjøpe klær fra en liten produsent som konsekvent brøt arbeidsmiljøloven. Dermed vil en rekke små foretak, som er leverandører til større virksomheter eller på annen måte samhandler med slike, i praksis måtte etterleve prinsippene i åpenhetsloven.                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

4. Hva skjer om du ikke følger  loven?                 

 Innen 30 juni hvert år skal større bedrifter offentliggjøre en egen redegjørelse. Der skal det bl.a. gis en beskrivelse av hvordan virksomheten og driften er organisert. Videre skal det opplyses hvilke retningslinjer og rutiner som er etablert for å fange opp mulig negative konsekvenser av virksomheten for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Bedriften må også redegjøre for om dens virksomhet rent faktisk har medført negative konsekvenser på de nevnte områder, og hva som i så fall vil bli gjort for å dempe virkningene av disse.

Den 14. februar 2023 ble forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for brudd på Åpenhetsloven satt i kraft. Det er særlig aktuelt å anvende slike virkemidler overfor de bedrifter som unnlater å avgi den årlige redegjørelsen som beskrevet, eller som avgir mangelfulle redegjørelser.

Forskriften opererer ikke med faste satser, så her må det utøves skjønn i den konkrete sak. Det er imidlertid satt en maksimalsats, som skal utgjøre det høyeste beløpet av a) 4 % av bedriftens årsomsetning og b) kr 25 000 000.

Det er ennå for tidlig å si om gebyrene i snitt vil ligge i den øvre eller nedre del av skalaen, men det er neppe grunn til å tro at maksimalsatsene vil bli hyppig benyttet.

Vi antar at det er mange som er usikre på hvordan man skal forholde seg til denne relativt nye loven, og særlig hvordan man skal balansere kravet til offentliggjøring av en rekke forhold om bedriftens virksomhet opp mot ønsket om å ikke gi fra seg opplysninger av en art som virker inn på konkurranseevnen i forhold til andre aktører i markedet. Ta gjerne kontakt med artikkelforfatteren om du ønsker bistand til å håndtere din bedrifts forpliktelser iht åpenhetsloven.

 

*  *  *