Fusjon

Hva er fusjon?

Med selskapsrettslig fusjon tenker de fleste på tilfelle der to aksjeselskaper (AS) eller allmennaksjeselskaper (ASA) slår seg sammen, såkalt opptaksfusjon. Det finnes imidlertid en rekke forskjellige former for fusjon. Noen av alternativene er trekantfusjon, mor/datter fusjon, omvendt mor/datter fusjon, søsterfusjon, fusjon med flere overdragende selskaper, etc. Et AS og et ASA kan også fusjonere. I så fall er det reglene i allmennaksjeloven som må følges.

I  det følgende gir jeg en kortfattet og generell beskrivelse av hvordan man gjennomfører en opptaksfusjon av to aksjeselskap.

Hvorfor fusjonere?
 
Grunnene til at to selskap fusjonerer kan være mange. Det overtakende selskapet kan ha et ønske om vekst, a en drøm om større markedsandeler, eller et håp om å kunne kvitte seg med en brysom konkurrent. Det som sjelden gir suksess er at to foretak som sliter økonomisk slår seg sammen i den tro at dette skal bedre situasjonen – resultatet blir ofte stikk motsatt.

Internasjonale undersøkelser indikerer faktisk at iveren etter å fusjonere jevnt over er for stor. Særlig er stordriftsfordelene ofte overvurderte. Tilsvarende undervurderes ofte utfordringene ved å slå sammen to bedriftskulturer som kan ha store forskjeller. Etter å ha fulgt fusjonerte selskap over tid har konklusjonen ofte vært at fusjonen ikke har ledet til vekst og økt overskudd. Tvert imot har det gjerne tatt vesentlig lengre tid enn antatt å tjene inn kostnadene ved å fusjonere. Det er derfor viktig at begge de involverte selskapene gjør en grundig analyse av hvorfor akkurat de to skal slå seg sammen.

Hva innebærer en fusjon?

En opptaksfusjon innebærer enkelt sagt at selskap A tar over alle eiendeler og forpliktelser i selskap B. A betegnes da som det overdragende selskap og B som det overtakende. B står igjen som et tomt skall, som normalt opphører ved fusjonens gjennomføring. Som betaling for at alle verdiene i selskapet deres overføres til A får aksjonærene i B aksjer i A. Dette gjennomføres ved at A utsteder nye aksjer til aksjonærene i B, til den verdi partene er enige om at «innmaten» i B representerte.

Hvordan gjennomføres en fusjon?

Aksjeloven kapittel 13 regulerer fusjonsprosessen. Reglene er ufravikelige, dvs at en fusjon ikke kan foretas på annen måte enn den som følger av aksjeloven (asl.).

Lovens system er relativt byråkratisk. Begge selskapene må produsere innkallinger, selskapsprotokoller, fusjonsplan, rapporter, redegjørelser og meldinger til Foretaksregisteret. Totalt er det omkring 15 dokumenter som må produseres for at de to selskapene skal fusjonere.

Selve «hjertet» i fusjonen er fusjonsplanen som i fellesskap skal utarbeides av styrene i de to selskapene, asl. § 13-3. Fusjonsplanen skal deretter behandles av generalforsamlingen i begge selskapene. Hver av disse må vedta planen med minst 2/3 flertall for at fusjonen skal kunne gjennomføres. I det overdragende selskapet anses generalforsamlingens vedtakelse av fusjonen også som en tegning av de aksjene som skal mottas som vederlag fra det overtakende selskapet.

Fusjonsplanen skal bl.a. inneholde en del nøkkelopplysninger om de to selskapene, det må angis når fusjonen skal få regnskapsmessig virkning, vederlaget som skal ytes av A for å overta virksomheten i B, vilkår for å utøve aksjonærrettigheter i A og for å bli registrert som eier i aksjeeierboken, mv, jfr asl § 13-6.

Loven krever ikke at de respektive styremedlemmene faktisk setter seg ned og skriver fusjonsplanen, selskapsprotokollene, etc selv. I selskaper av en viss størrelse er det i praksis derfor gjerne administrasjonen som besørger utarbeidet den nødvendige dokumentasjonen. Dette skjer gjerne i samarbeid med selskapets advokatforbindelse. Fusjonsplanen forelegges deretter styrene for godkjenning.

Fusjonen må meldes til Foretaksregisteret av begge selskapene. Den første av to meldinger må sendes senest 1 mnd. etter at fusjonsplanen er vedtatt i begge selskapene, jfr. asl § 13-13.Der meldes det helt kort at selskapene har vedtatt å fusjonere. Foretaksregisteret sørger deretter for kunngjøring av fusjonsvedtaket. Kreditorene får med dette en  frist på 6 uker til å fremsette eventuelle innsigelser mot fusjonen.

Når fusjonsplanen er utarbeidet skal styret i hvert selskap utarbeide en rapport om fusjonen og hva den vil bety for selskapet, f.eks. en forventet økning av antallet kunder, større geografisk nedslagsfelt for produktene, styrking av kompetanse, økt omsetning, etc. Det skal også opplyses om hvilken betydning fusjonen kan få for de ansatte.

Styrene skal også utarbeide en redegjørelse for fusjonsplanen. Denne skal minst inneholde opplysninger om hvordan vederlaget til aksjonærene i selskap B er fastsatt, om det har vært særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget, og om vederlaget er rimelig og saklig begrunnet. Redegjørelsen skal godkjennes av selskapets revisor. Dersom selskapet ikke har revisor må man engasjere en revisor til å utføre akkurat dette oppdraget.

Hensikten med redegjørelsen er å sikre at det er en rimelig balanse mellom de verdiene selskap A tilføres gjennom å overta virksomheten i selskap B, og verdien av de aksjene A usteder som kompensasjon til aksjonærene i B. Dersom det hefter usikkerhetsmomenter ved vurderingen bør dette påpekes, og evt. feilmargin av betydning ved verdsettelsen bør kommenteres.

Hva med de ansatte?

De ansatte i begge bedrifter har en sentral rolle i en fusjon. Det er viktig at disse får god informasjon om fusjonen slik at usikkerhet og misforståelser omkring eget ansettelsesforhold unngås så langt mulig. Ledelsen i de respektive selskapene plikter å underrette de tillitsvalgte allerede før fusjon er avtalt, slik at de tillitsvalgte kan gi innspill i beslutningsprosessen. Om nødvendig kan disse pålegges taushetsplikt. De ansatte skal informeres «så snart som mulig», jfr. arbeidsmiljøloven § 16-5. Dette vil normalt si kort tid etter at fusjonsplanen er vedtatt av begge selskapers generalforsamling.

Innspurten

Etter utløp av kreditorfristen på 6 uker kan fusjonen gjennomføres. Kreditorene må imidlertid ikke ha fremsatt innsigelser. Er det fremsatt krav om oppgjør av en forfalt fordring må denne gjøres opp før prosessen kan gå videre. Er fordringen omtvistet må det stilles betryggende sikkerhet for denne, før fusjonen kan gjennomføres.

Ved innsending av den endelige meldingen til Foretaksregisteret skal det varsles om at fusjonen nå trer i kraft, med følgende virkning:

1. det overdragende selskapet er oppløst;
2. det overtakende selskapet er stiftet eller aksjekapitalen i selskapet er forhøyet;
3. det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser er overført til det overtakende
   selskapet;
4. aksjene i det overdragende selskapet er byttet om med aksjer i det overtakende selskapet. Aksjer i det overdragende selskapet som eies av det overdragende selskapet selv eller det overtakende selskapet, eller som eies av noen som
   opptrer i eget navn, men for det overdragende eller overtakende selskapets regning, kan ikke byttes
   om med aksjer i det overtakende selskapet;
5. krav på vederlag i annet enn aksjer er forfalt, med mindre annet er fastsatt;
6. andre virkninger som er bestemt i fusjonsplanen.

   Fusjonen vil med dette være formelt gjennomført, og det overtakende selskapet kan opptre som eier av de verdier og rettigheter som har ligget i det overdragende selskapet.