Tegningsretter – et godt alternativ til aksjeopsjoner for ansatte

Tegningsretter – et godt alternativ til aksjeopsjoner for ansatte

 

 Skrevet av advokat/partner Fredrik Astrup Borch

 

 Tegningsrett til aksjer som incentivordning for ansatte/ledelse/styre

I både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det ikke uvanlig med incentivordninger for styre, ledelse og øvrige ansatte. Slike ordninger omfatter ofte en opsjon – en rett, men ingen plikt – til å erverve aksjer i selskapet. 

 

Hensikten med slike incentivordninger er at de aktuelle persongruppene skal kunne kjøpe aksjer i selskapet til en rimelig pris. Dermed gis de muligheten til å kunne innkassere en hyggelig gevinst dersom aksjekursen stiger. For selskapets del er dette bl.a. et verktøy for å sikre at attraktive nøkkelpersoner blir værende i selskapet over tid.

 

Opsjonshaverne ønsker gjerne en sikkerhet for at fremtidige aksjetildelinger faktisk kan gjennomføres. Opsjonsprogrammer kombineres gjerne med at generalforsamlingen gir styret en fullmakt til å utstede et visst antall nye aksjer. Ulempen med slike styrefullmakter er at de har en løpetid på maksimalt to år. Se aksjeloven (asl) § 10-14 flg. Dette er upraktisk, da incentivprogrammer ofte har en løpetid på 3 – 5 år.

Et bedre alternativ er å benytte muligheten som asl. §§ 11-12 og 11-13 gir til å utstede frittstående tegningsretter. En tegningsrett gir innehaveren rett til å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet.

Vilkårene for tildeling av tegningsretter

Vilkårene for å få tildelt tegningsretter og deretter aksjer bør reguleres i en egen avtale mellom selskapet og de(n) ansatt(e). Slike avtaler regulerer gjerne fristen og tegningskursen (prisen) for å tegne tegningsretter. Vanlig er også å regulere fristen og tegningskursen for å benytte tegningsrettene til å tegne aksjer.

Så lenge aksjelovens regler for utstedelse av tegningsretter følges, er det full avtalefrihet mellom partene når det gjelder å fastlegge betingelsene for tildeling av tegningsretter. Dermed kan selskapet skape finansielle instrumenter som inneholder skreddersydde løsninger tilpasset akkurat deres behov.

Krav til behandling på generalforsamlingen

Utstedelse av frittstående tegningsretter forutsetter en beslutning av selskapets generalforsamling, med minst 2/3 flertall. Bakgrunnen for dette er at alle endringer i selskapets aksjekapital innebærer en endring av vedtektene. Vedtektsendringer forutsetter som kjent 2/3 flertall på generalforsamlingen.

Asl. § 11-12 tredje ledd gir en detaljert opplisting av hva generalforsamlingens beslutning skal angi av opplysninger, herunder:

antallet tegningsretter som skal utstedes

hvem som skal kunne tegne tegningsrettene

fristen for tegning

vederlaget som skal ytes for tegningsrettene.

 

Før generalforsamlingen kan foreta sin behandling av saken skal selskapets styre ha utarbeidet et forslag til generalforsamlingens beslutning om utstedelse av tegningsretter. Forslaget skal begrunnes, og asl § 11-12 lister opp en del andre momenter som skal inkluderes i forslaget. Dersom det foreslås at generalforsamlingens beslutning om å fravike aksjeeiernes rett til å tegne de nye aksjene, skal dette særskilt angis og begrunnes.

 

Dersom rettighetshaverne på et tidspunkt velger å benytte tegningsrettene til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, skal kapitalforhøyelsen dette innebærer uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

 

 

Advarsel mot hjemmesnekrede varianter
Fra tid til annen ser man eksempler på «hjemmesnekrede» løsninger der selskapet selv har utarbeidet tegningsretter for f.eks. ansatte, uten at aksjelovens regler er fulgt. Slike tegningsretter er selskapsrettslig ugyldige og dermed verdiløse for dem som er tildelt tegningsrettene. I verste fall kan de også utløse erstatningsansvar for de personene som har utarbeidet dem. Det er med andre ord avgjørende at aksjelovens regler blir fulgt.

Ta gjerne kontakt for en nærmere samtale om hvordan vi kan bistå dere i å etablere en skreddersydd incentivordning tilpasset deres bedrift.