Rettigheter etter ulykker og katastrofer

Kriser, katastrofer og terror

Vi bruker begrepet kriser om dramatiske og traumatiserende enkelthendelser som i hovedsak skjer med få mennesker direkte involvert av gangen. Dette kan være plutselige barnedødsfall, selvmord, ulike typer ulykker med eller uten dødsfall, voldtekter eller ran. Katastrofer brukes når flere personer er involveres eller berøres.

Kriser og katastrofer kan skyldes rene tilfeldigheter, naturfenomen og ulykker som ingen har skyld i. De kan også skyldes uaktsomme handlinger som manglende sikringstiltak til straffbare handlinger og terroraksjoner. Med terror mener man gjerne overlagte voldshandlinger mot sivile som er politisk motivert, og hvor det å skape frykt og få oppmerksomhet er kjennetegnende.

De som rammes av alvorlige hendelser, har gjerne ulike behov for hjelp og bistand. Hendelsene rammer også ulikt økonomisk.

Helsehjelpen man har rett til er den samme uansett årsak. De økonomiske rettighetene kan derimot variere fra null til mange millioner, avhengig av skadeårsaken.

Voldsoffererstatning

De mest traumatiske hendelsene er ofte et resultat av straffbare handlinger. Det er et grunnleggende prinsipp at det er gjerningspersonen selv som blir ansvarlig for å betale erstatning til offeret eller ofrene. Men svært ofte vil ikke gjerningspersonen ha midler til å betale erstatningen. Det er heller ikke alltid gjerningspersonen er kjent.

Det kan spørres hvorfor de som utsettes for straffbare handlinger skal ha rett til erstatning, mens de som skades i en ulykke eller en naturkatastrofe ikke har slike rettigheter. Skaden og det økonomiske tapet – altså konsekvensene for offeret –  kan være det samme.

Grunntanken bak voldsoffererstatningsordningen er at rettsstaten Norge har et overordnet ansvar for at personer som uforskyldt utsettes for vold i forbindelse med straffbare handlinger i rimelig utstrekning holdes økonomisk skadesløse.

Voldsforbrytelsene er i en særstilling, og representere en direkte trussel mot folks liv og helse og krenker de mest fundamentale rettsgodene i samfunnet.

Staten har et ansvar for å forhindre voldsforbrytelser, og der samfunnet i det enkelte tilfellet ikke lykkes i å forhindre slike handlinger, bør fellesskapet dekke det tap som personskaden fører med seg.

Etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, ble den øvre grensen for erstatning økt til 60 G. 

Det er viktig å være klar over at man normalt har rett til bistandsadvokat som skal hjelpe til med erstatningskravet.

Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Nav

De støtteordninger man har gjennom det offentlige og da særlig NAV, vil gjelde alle, uansett årsaken til skaden eller sykdommen. Dette er typisk rett til sykepenger, dekning av behandlinger og medisiner.

Om du utsettes for en ulykke eller skadehendelse som ingen kan bebreides for, vil muligheten til økonomisk kompensasjon avhenge av om du har forsikringer gjennom arbeidsplassen, fagforbund eller privat.

Forsikringer

Mange har slike forsikringer som kan komme til anvendelse. Vi opplever at flere ikke er kjent med alle forsikringene de har som kan være aktuelle. Man kan noen ganger dekkes gjennom ektefelle eller samboers forsikringer. Barn omfattes ofte av foreldrenes forsikringsdekning. Det er også flere reiseforsikringer som har ulykkesdekning som gjelder selv om man ikke er på «reise» i tradisjonell forstand, som ferie med overnatting.

Bilulykker og yrkesskader

Ved personskader etter bilulykker og i arbeid, har man en lovfestet rett til erstatning, hvor også advokatutgifter skal dekkes. Les mer om erstatning etter trafikkulykker her.

Tingskader og naturkatastrofer

Ved tingsskader, har de aller fleste innbo og boligforsikringer som vil dekke skadene typisk ved flom, skogbrann osv. Det hører til sjeldenhetene at det offentlige blir ansvarlige for å betale for slike skader. Men det kan tenkes. Eksempler er der det f. eks. har vært gitt tillatelser til bygging i utsatte områder, det er svikt ved prosjektering i offentlige bygg, mangelfulle vurderinger og utredinger eller liknende.

Hvis det ikke finnes et vanlig forsikringstilbud for det som er skadet, kan du søke statlig naturskadeerstatning. Skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor 5 dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier, er eksempler på slike arealer og objekter som kan dekkes av den statlige naturskadeordningen.

Det offentlige kan også velge å gi støttepakker til f. eks. næringsliv, jordbruk og annet. Dette dersom det er naturfenomen som har hatt stor negativ betydning for næringslivsgrunnlaget. Eksempler kan være langvarig tørke.