Hvem er arbeidsgiver i et konsern?

Enkelt definert kan man si at et konsern består av flere selskap hvor moderselskapet eier
hoveddelen av aksjene i datterselskap. Selv om moderselskapet har aksjemajoriteten i et
datterselskap, har datterselskapet egne besluttende organer i henhold til aksjeloven.

Ved rasjonalisering, eller annen omstrukturering kan spørsmålet om overflødige ansatte har rett og plikt til å gå over til andre selskap i konsernet, komme opp.
Den klare hovedregel er at det enkelte selskap i et konsern, står alene som arbeidsgiver. Det er dette selskapet som står ansvarlig for rettigheter og plikter etter arbeidsmiljøloven. Den
ansatte har verken rett eller plikt til å flytte ansettelsesforholdet over til andre selskap i
konsernet.
Det eksisterer unntak fra hovedregelen. Eksempelvis kan det være naturlig å behandle både mor- og datterselskap som arbeidsgiver dersom arbeidstaker er ansatt i datterselskapet
samtidig som moderselskapet er gitt vide fullmakter til å regulere ansettelsesforholdet (Se eksempelvis Rt. 1990-1126 og Rt-1989-231).Et annet eksempel er RG2004 side 255. Her
arbeidet en telefonselger, sammen med og på samme måte som selgerne i moderselskapet. Funksjonene, styringsretten var felles for de to selskap og det var derfor naturlig å legge til grunn at det forelå et delt arbeidsgiveransvar. Det samme gjelder dersom datterselskapet ikke fremstår som en selvstendig driftsenhet, men for eksempel har en økonomi som er basert på overføringer fra moderselskapet.
Sist, men ikke minst kan delt arbeidsgiveransvar foreligge dersom dette er avtalt.

Spørsmål om ovennevnte problemstilling er behandlet av det såkalte Konsernutvalget i NOU 1996:6. Utvalget foreslo å utvide arbeidsgiverbegrepet slik at ansettelsen var knyttet opp mot konsernet, ikke mot det enkelte selskap. Det såkalte arbeidslivslovutvalget og
fagdepartementet ønsket ikke at arbeidsgiverbegrepet skulle utvides, se ot.prp. nr. 49 side 76.
Dette innebærer at man ikke har noen flyt av arbeidstakere mellom selskap i et konsern med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

Uavhengig av konsernmodellen kan man tenke seg at flere selskap som utvikler
samarbeidskonstellasjoner vil komme i en situasjon hvor arbeidsgiveransvaret overføres fra den enkelte deltaker til samarbeidsenheten. Se eksempelvis Rt. 1997-623 hvor flere kommune hadde etablert en fellesordning med eget navn og egen drift. Samarbeidskommunene ble
således frifunnet fra arbeidsgiveransvaret for senterets ansatte.

Det må antas at ordlyden i ansettelsesavtalen vil ha betydning når det skal avgjøres hvilket foretak som er arbeidsgiver.