Kontrolltiltak

Frostating lagmannsrett har i en dom av 2013 trukket opp grenser for hvor langt kontrolltiltak kan gå .

Et fiskebåtrederi som praktiserte nulltoleranse ovenfor ethvert rusmiddel om bord og dertil også ovenfor bruk av ulovlige rusmidler på friturer, innførte også hårprøver i tillegg til urinprøver. Et besetningsmedlem som nektet å avgi hårprøver ble ansett å ha testet positivt. Avskjeden av ham ble funnet gyldig.

Mistanken rettet seg mot A som hadde sittet på det sted hvor kanylen ble funnet. Senere analyser av kanylen viste at den inneholdt narkotiske stoffer. A nektet imidlertid å avgi hårprøve.

Hårprøver kan gi svar på om personen som har avgitt prøven har inntatt narkotiske stoffer. Håret vokser med ca. 1 cm pr måned og det er derfor også mulig å slå fast på hvilket tidspunkt stoffet eventuelt ble inntatt. Det heter i dommen (Rg-2013-620):

«Av «Retningslinjer for rusmiddelkontroll», vedlegg 2 til tariffavtale mellom Fiskebåtredernes Forbund/Norske Trålerederiers forening og Norsk Sjømannsforbund, følger krav til forhånds informasjon før kontrolltiltak innføres, at kontrollen skal skje ved urinprøve og at samtykke må foreligge fra det enkelte mannskapsmedlem forut for den enkelt test.

De erklæringer mannskapene, herunder også A, skrev under på 19./20. februar 2012 viser til nevnte vedlegg. Videre innebærer erklæringen en bekreftelse på at man hadde «mottatt, lest og forstått rederiets instruks og retningslinjer for tjeneste mht alkohol og narkotika». At det i dette tilfellet ikke var gjennomført drøfting i forkant av det nye kontrollregimet, og at kontrollen ikke begrenset seg til urinprøve men også omfattet hårprøve, finner lagmannsretten ikke avgjørende. Nulltoleransepolicyen var innarbeidet og akseptert, informasjon var gitt muntlig før avreisen og de nye retningslinjene var slått opp i mannskapsmessen. Av oppslaget framgikk det klart at «testing» innebar «innhenting av urin- og hårprøve» og at dersom «prøvegiver har nektet å avgi enten utåndingsprøve eller urin-/hårprøve», var dette å likestille med positiv prøve. Det står ikke til troende at A ikke hadde gjort seg kjent med denne informasjonen, slik han selv hevder.

Lagmannsretten legger til grunn at rustesting må skje i tråd med en alminnelig saklighetsnorm og etter et forholdsmessighetsprinsipp hvor kontrollbehovet avveies mot personvernhensyn.

Det er alminnelig antatt at narkotikamisbruk gir grunnlag for avskjed uansett om det ikke er gått ut over tjenesten om bord og uansett om misbruket er gjentatt eller ikke. I dette tilfellet er det nektelse av prøve som er avskjedsgrunnen. Som nevnt gir rederiets retningslinjer klar beskjed om at nektelse er å anse som positiv prøve. Det er vanskelig for lagmannsretten å se andre adekvate sanksjonsmuligheter i slike situasjoner.»

Saken gjaldt bruk av narkotiske stoffer til sjøss; herunder er det et moment at konsekvensene som følge av inntak av narkotiske stoffer kan være større til sjøss enn tilfellet kan være i andre landbaserte stillinger. På den annen side må det være opp til partene (arbeidsgiver og arbeidstaker) å beslutte at man ikke tolererer rusmidler på arbeidsplassen og klare avtaler hvor det fremgår at det foreligger nulltoleranse på arbeidsplassen, vil neppe bli satt til side av domstolene. Derimot kan hårprøver ha mindre betydning som bevis i stillinger hvor den ansatte forlater arbeidet i fritiden. Selv om det er forbudt å innta narkotiske stoffer, er det tvilsomt om man kan si opp en ansatt for brudd som er begått i fritiden utenfor arbeidsplassen. For bedrifter som har skjenkebevilling og som har grunn til å mistenke at ansatte nyter rusmidler i arbeidstiden er dommen av interesse.
Reglene om kontrolltiltak er inntatt i arbeidsmiljølovens kapittel 9.

Spørsmål:
Etter at bedriftens vaktselskap ved en stikkprøve hadde avdekket at Peder hadde tatt varer som tilhørte bedriften hevdet Peder at bevisene ikke kunne benyttes fordi bedriften ikke hadde noen tillitsvalgt som var informert om at kontrolltiltak ble iverksatt. At han var informert direkte av daglig leder medførte at drøftelsesplikten ikke var overholdt hevdet Peder.

Svar:
I bedrifter som ikke har tariffavtale er det vanlig at det heller ikke er noen tillitsvalgt. For bedriften innebærer dette at man må ha direkte kommunikasjon med den enkelte arbeidstaker. Dersom dette imidlertid har skjedd på en tilfredsstillende måte er det ikke grunnlag for å hevde at kontrolltiltakene ikke kan benyttes fordi det ikke har vært drøftelsesmøter med tillitsvalgte. Peder får derfor ikke medhold.