Mange har sikkert hørt om hevd. Men hva er det for noe egentlig og hva skal til for å kunne hevde?

Normalt overføres rettigheter fra en person til en annen ved avtale som kan være skriftlig eller muntlig.

Ved hevd overføres rettigheter rett og slett gjennom langvarig passivitet eller en tilstand som bærer preg mer preg av status quo.

Man kan hevde rettigheter til ting og gjenstander f.eks. møbler, malerier m.m.

Men hevd er særlig praktisk ved overføring av rettigheter knyttet til fast eiendom.

Hevd kan både gjelde eiendomsrett og bruksrett til fast eiendom

Vi kan tenke oss at en person har kjøpt en tomt som skal fradeles en eiendom iht. koordinater som er nedfelt i en skylddelingsforretning iht. nærmere oppgitte grenser.

Under oppmåling i marka blir et grensemerke satt feil slik at tomta strekker seg litt inn på naboens tomt.

I utgangspunktet vil rette eier kunne kreve ny oppmåling slik at grensemerkene settes korrekt.

Det kan likevel hende at feilen ikke oppdages av den egentlige eier av tomta.

Kanskje ligger området i en del av eiendommen som han ikke bruker eller at han ikke er klar over hvor grensen går nøyaktig.

Og så går årene og begge parter forholder seg til de feilaktige grensemerkene, rette eier bryr seg ikke samtidig som naboen kanskje har anlagt gressplen og plassert utegrill og hammock på arealet.

I utgangspunktet vil rette eier ha krav på at grensemerkene settes iht. oppmåling slik at han får arealet tilbake.

Grunnen tilhører jo han og en feil fra kommunens oppmåling skal selvsagt ikke ramme rette eier.

På den annen sider det litt kjipt for motparten å flytte grill og hagemøbler når han har innrettet seg i mange år og rette eier aldri har reagert.

Her kommer reglene om hevd inn

Loven sier nemlig at:

«Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.»

Det vil si at dersom vedk. har brukt arealet som beskrevet i mer enn 20 år blir han eier og rette eier må avstå tomta som har blitt hevdet.

Og det er ikke så rart: 20 år er lang tid og når rette eier ikke har grepet inn tyder det på at dette ikke er så viktig for han.

Samtidig har naboen hygget seg og nytt aftensolen i hammocken i en tilsvarende lang periode.

Men han som vil påberope seg hevd må ikke ha kjennskap til at grensemerkene ble satt feil og dermed visst at arealet tilhørte naboen.

Det er dette vilkåret som heter god tro. Det er også viktig å være klar over at den som hevder må ha brukt arealet løpende gjennom hele perioden på 20 år.

I motsatt fall, det kan hende at han aldri har beveget seg i det aktuelle området, er ikke kravet til bruk oppfylt.

Kravet til løpende bruk må likevel tilpasse de enkelte situasjoner.

I vårt tilfelle kan vi kreve at den som hevder skal sitte å gynge i hammocken en mørk og kald januarkveld.