Arveoppgjør ny arvelov – samboere

Fra 1. januar 2021 gjelder den nye arveloven. Hvilken betydning vil det ha for samboere? Bør det opprettes testament?

Hva arver samboere etter hverandre?

Det er kun samboere med felles barn som har en arverett etter hverandre etter loven. Arven er likevel kun 4 ganger grunnbeløpet, dvs. drøyt kr 400 000. Denne arven vil gå foran pliktdelsarv til barn.

Samboere uten felles barn, arver ikke noe etter loven.

Det er først når man har vært samboere i mer enn 5 år, at samboere vil kunne arve 4 ganger grunnbeløpet som en arv som går foran pliktdelsarv til barn, slik samboere med felles barn kan. For samboerne kan jo ha barn som er arvinger, selv om de ikke har felles barn. Men: denne arveretten må bestemmes i testament for å være gyldig.

Kan samboere sitte i uskiftet bo?

Det er kun samboere med felles barn som kan sitte i uskiftet bo, men da kun med bestemte eiendeler. Det er felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom som har vært benyttet til felles bruk. Gjenlevende samboer kan altså ikke overta bankkonti, fond aksjer og annet i uskiftet bo, og må da skifte dette med barna. Om barna er under 18 år, er det Fylkesmannen som forvalter midlene. Dette kan skape store problemer for gjenlevende.

Merk at samboere med felles barn likevel kan sitte i uskiftet bo med alt etter hverandre, men da må det bestemmes i testament.

Samboere uten felles barn, har ikke denne muligheten.

Bør samboere opprette testament?

Etter min mening bør alle samboere i hvert fall vurdere om de bør opprette testament.  Samboere med felles barn bør vurdere om de i testament skal utvide retten til arv utover 4 ganger grunnbeløpet, og utvide retten til å sitte i uskiftet bo.

Samboere uten felles barn bør vurdere om de skal arve hverandre. Har de særkullsbarn, må dette tilpasses pliktdelsregler for barna.

Hva som passer det enkelte samboerskap må tilpasses konkret. Det kan også være endrede ønsker ettersom man har små barn som etter hvert vokser til og flytter ut. Behovene kan også endres etter hvert som verdiene øker eller minsker. Et testament kan endres, og samboere bør planlegge dette ut fra hvilke livssituasjoner de til enhver tid er i.

Hva med testament opprettet før 1. januar 2021?

Det klare utgangspunktet er at det er lovreglene på tidspunktet testamentet ble opprettet som skal gjelde, selv om testator dør etter 1. januar 2021. Men det er et veldig viktig unntak fra dette. De nye reglene om livsarvingers pliktdelsarv gjelder uansett! Et testamente som begrenser arven til en livsarving med kr 1 million, holder ikke. I praksis mener jeg at dette da vil bli løst at testamentet må tolkes slik at det blir den nye «minstebegrensningen» på 15 G som vil gjelde i stedet. Men; når en som i utgangspunktet ble begrenset skal ha mer enn hva testator ønsket, kan dette kollidere med andre bestemmelser i testamentet. Det er ikke nok verdier til å få gjennomført testators ønske. Dette må løses konkret i den enkelte sak, men livsarvingen vil nok alltid få pliktdelsarv.

Dersom du og din samboer har laget et testament før den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, bør du derfor vurdere om testamentet bør endres eller tilpasses den nye pliktdelsarven til livsarvinger.

Andre endringer – skifteoppgjøret

En praktisk endring er at reglene om skiftet – selve arveoppgjøret – nå er inntatt i arveloven. Det gjør det enklere for de som ønsker å ordne dette privat. Det kan likevel være kompliserte spørsmål, både om ansvar forgjeld, proklama, og ikke minst tolkning av testamentet. Å få bistand hos fagkyndige kan være en fordel.